Det er tett mellom overvåkingskameraene på kjøpesenteret Oslo City. Minst 60 kameraer er plassert i og utenfor de mange butikkene.

Det synes Rebin Hussain (19) er helt ok. Han har jobbet i butikken Leather Man siden april, og har ikke noe imot å bli filmet hele tida.

– Jeg tenker ofte på at det er der. Jeg føler meg trygg, sier Hussain til Dagsavisen, og ser opp mot kuppelkameraet i taket, som filmer 360 grader.

Mange arbeidstakere føler seg imidlertid krenket på grunn av arbeidsgivers behov for kontroll og overvåking. Ifølge LO-undersøkelsen «Personvern under press» vil stadig flere arbeidsgivere ha kontroll over sine ansatte – ofte i strid med loven og uten å opplyse om overvåkingen.

Nå tar Arbeids- og inkluderingsministeren affære og vil la Arbeidstilsynet bøtelegge arbeidsgivere som overvåker sine ansatte uten grunn.

Endring på vei

– Vi er oppmerksomme på problemstillingen og deler langt på vei den bekymring LO gir uttrykk for, sier statssekretær Jan Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Støstad vil gi Arbeidstilsynet mer makt og mulighet til å gripe inn i overvåkingssaker med pålegg eller tvangsmulkt. I dag har ikke Arbeidstilsynet vedtakskraft i saker som omhandler kontroll og overvåking på arbeidsplassen.

«Smil – du blir filmet» er en beskjed du ofte leser på T-banen, i butikker og på gata i Oslo sentrum. Norges hovedstad er blant verdens mest overvåkede byer, men ingen har oversikt over hvor mange som filmer deg på vei til jobb, hjem eller fest.

– Vi vet at det er en veldig høy tetthet av kameraer i bykjernen. Uten at noen ser ut til å bry seg om det, sukker Ove Skåra i Datatilsynet.

Han regner med at to av ti som setter opp et overvåkingskamera, melder fra.

På Oslo S blir du filmet av 400 kameraer, mens du på kjøpesenteret Byporten kan smile til rundt 100. På Gardermoen flyplass følger 500 overvåkingskameraer med.

Gode grunner

Informasjonssjef i Handel- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Jarle Hammerstad påpeker at det er en økning i overvåkingen både i det offentlige rom og på arbeidsplassen.

– Det er mange gode hensyn som tilsier at overvåking er riktig på arbeidsplassen, for eksempel svinn, butikktyver og generelt sikkerhetshensyn.

Nesten 50 prosent av de spurte i LOs undersøkelse om overvåking i arbeidslivet svarer at de ikke vet om de er overvåket eller ikke. Det er ikke bra, mener Hammerstad.

– Jeg er ingen tilhenger av snikovervåking. Det skal ikke forekomme, sier Jarle Hammerstad.

Snikovervåking er i de aller fleste tilfeller ikke lov. Ifølge Arbeidsmiljøloven skal tillitsvalgte være informert og inkludert når overvåkingstiltak settes i gang. (ANB)