VG skrev torsdag om Ole Anton Hoel, Bjørn Hveem, Per Anton Aas, Ole Christian Hveem, Hans Rognerud, Hans Petter Hveem og Eva Hveem på Østre Toten som har blitt rammet av Statens kartverks bestemmelser om endring av gårdsnavn. I mange av tilfellene har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk som familienavn.

Dette er ikke noe nytt fenomen. Navnediskusjon har det vært siden forskriften om modernisering av stedsnavn ble tillagt Statens kartverk på tidlig 90-tallet. Det hele startet med at kommunen oppdaget at stedsnavnene varierte på forskjellige kart. I 1996 skrev OA en artikkel om at Østre Toten kommune stavet egne stedsnavn feil. I artikkelen er Hveem, Rogneby, Sogstad og Homb brukt som eksempler. I opprydningsfasen fattet kommunestyret vedtak om at grunneiernes syn skulle vektlegges i navnesaken. Da dette ikke er gjort i tilstrekkelig grad, gjør bøndene opprør.

Likevel ble altså Hveem til Kvem, Hammer til Hamma, Lunna til Lunda og Hoel til Hol. Senterpartiet i Vestre Toten skriver i en pressemelding at dette er et eksempel på kronisk statlig byråkrati og overformynderi.

– Det handler om statens navnekonsulenter som uten hensyn til den lokale folkemeningen går inn og endrer stedsnavn på gårder som ofte har vært i familieslektens eie i generasjoner, lyder det i pressemeldinga.

Senterpartiet mener problemene oppstår når navnekonsulentene gjennom sitt arbeid ikke klarer å skaffe seg nok lokalkunnskap.

– Det er en håpløs bruk av fellesskapets midler å tråkke på folks identitet og forpurre lokal merkevarebygging av gårdsprodukter i kamp mot den lokale folkeviljen. Dette må vi få en slutt på ved at vedtaksmyndigheten flyttes over til kommunene, sier Kjersti B. Fremstad, førstekandidat for Senterpartiet i Vestre Toten.