Faraomauren er relativt ukjent i Norge, men vanlig i sørligere strøk. Den lille mauren på to millimeter trenger ikke store plassen for å danne en koloni. En liten sprekk er nok. Derfor er det vanskelig å bekjempe den, og det er vanskelig å oppdage den dersom man for eksempel har kjøpt med seg en liten gjenstand fra syden hvor faraomauren alt har tilholdssted. Ingen vet hvordan Faraomauren som ble oppdaget i et hus på Fall, kom dit.

– Vi oppdaget de første eksemplarene rett før jul. Da vi ikke ble kvitt dem, tok vi kontakt med Per Ivar Bekkelund fra skadedyrkontrollen, sa huseieren da Oppland Arbeiderblad kom på besøk for å se hvordan man bekjemper det nye skadeinsektet i Norge.

Per Ivar Bekkelund har bekjempet faraomaur før, men ikke i Oppland.

– Dette er første gangen vi har fått høre om denne mauren her. Jeg har vært med på å utrydde den i boligblokker i Oslo. Da måtte vi gå gjennom hele boligblokken. Vi klarte å få den bort, sier Per Ivar Bekkelund, som sier at de ikke bruker gift for å bli kvitt det uønskede insektet.

Sukker og borsyre

– Vi mater mauren med en blanding av sukker og borsyre. Når mauren fôrer dronningen med dette stoffet mister hun forplantningsevnen, og kolonien dør ut, sier Per Ivar Bekkelund.

Noe som gjør utryddelse av faraomaur mer komplisert enn bekjempelse av andre maurarter er at faraomauren er mer sosial. Dersom noen bryter ut av en koloni for å etablere en ny, kan de godt komme tilbake til den første kolonien for å få seg mat. De blir ikke angrepet av de andre maurene. Det kan også være flere dronninger i samme koloni. Fordi de er så små, bare to millimeter store, kan de danne kolonier i små sprekker og hulrom. Faraomauren er varmesøkende. De vil ha en temperatur på mellom 27 og 30 grader. Derfor finner man ikke faraomaur ute i Norge. De vil heller ikke spre seg naturlig fra hus til hus. De kommer til nye hus som blindpassasjerer. Der danner den raskt nye kolonier. I huset i Fall ble det oppdaget minst sju kolonier i sprekker, og bak listverk. De søker ofte mot varme motorer, for eksempel ved et kjøleskap. Hver koloni kan ha flere tusen maur.

Kjøtteter

Faraomaur spiser alt mulig, men foretrekker proteinrik kost. De spiser både kokt og rått kjøtt, blod, ost, døde insekter og liknende, men også søtsaker som sukker og syltetøy. Maurene kan være sjenerende, men de gjør ingen egentlig skade på mat. Det største problemet med mauren er at den kan være uhygieniske og spre bakterier. De kan trenge inn i sår gjennom bandasjer. Derfor er mauren svært uønsket på et sjukehus.

Faraomauren ødelegger ikke hus.

– Det tar relativt lang tid å bekjempe en maurinvasjon i et hus. Klekketida for nye egg er 39 dager. Derfor må vi besøke et hus med maur en gang i uka i fem til seks uker. Da garanterer vi at vi har fått bukt med problemet, sier Per Ivar Bekkelund, som sier det dyrt å bli kvitt insektet.

Dekkes ikke av forsikringen

– Fordi det tar så lang tid, vil det fort koste mellom 20.000 og 25.000 kroner å bli kvitt disse insektene. Forsikringsselskapene dekker heller ikke maurangrep fra faraomaur, så det blir kostbart å bli kvitt dem, sier Per Ivar Bekkelund.

Navnet har mauren fått fordi man har trodd at den var en av Egypts store plager. Det er et feilaktig. Mauren finnes overalt i sørligere strøk. Første gang mauren ble oppdaget i Norge var i 1943. Da ble den oppdaget i et drivhus i Bergen. I 1975 ble den oppdaget i et bolighus i Haugesund. Nå som vi importerer mer mat og gjenstander, samtidig som vi reiser mer, har utbredelsen blitt større. Det kan være vanskelig å oppdage blindpassasjerer.

– Det er mange insekter som har etablert seg i Norge på grunn av nye reisevaner. Kakkelakker og vegglus er det forholdsvis mye av. Vegglusa var jo nærmest utryddet, men har kommet igjen. Vi har nok å gjøre. Vi bekjemper også rotter og mus, sier Per Ivar Bekkelund i A/S Miljøriv og Skadedyrkontroll.