Spenstig og fornuftig, trendy og miljøriktig. Det er de litt motsetningsfylte egenskapene som gjør nye Ford Fiesta til en uhyre spennende bil.
Mens folk bare blir eldre og eldre, kan biler heldigvis også bli yngre, og plutselig fremstå i en ny ungdoms vår. Det er hva som har skjedd med Fords småbil Fiesta, når den nå lanseres i ny generasjon.
Mens den forrige var en først og fremst praktisk, grei og fornuftig bil, men uten den helt store appellen særlig til yngre kundegrupper og også uten det helt store salget, er den nye en på alle måter langt mer ungdommelig affære. De utvendige linjene er noe av det sprekeste du kan få på en småbil - det innvendige miljøet minst like trendy, på alle måter satt opp for å møte iPod-alderen.
Bare 5-dørs vil bli solgt i Norge. Importøren forbeholder 3-dørskonseptet for den nye generasjonen av den enda mindre Ka, som kommer over nyttår, bygd på samme plattform som Fiat 500. Nye Fiesta ble i sin tid først presentert i form av konseptbilen Verve, der Ford gjorde en kraftig signalisering av at en helt ny og spennende småbil-lineup var på vei.
Den spesielle purpurfargen fra Verve er tatt inn i fargeprogrammet på Fiesta under navnet «hot magenta». Vår prøvebil er i en annen av flere fine og livlige farger - en lysegrønn metallic kalt «squeeze».
Prøvebilen har den minste av to dieselmotorer - en 1,4-liter på 68 HK - men er av høyseste utstyrsnivå, Titanium.
Småbilsegmentet blir bare viktigere og viktigere i Europa, og med økende miljøfokus kanskje etter hvert også i Norge. Med nye Fiesta har Ford tenkt å ta initiativet blant disse bilene på en måte man ikke har gjort siden den aller første Fiesta.
En viss «downsizing» motormessig gir en småbilserie med gjennomgående svært gunstige utslippsdata, men heller ikke spesielt høy motoreffekt. Begge deler er imidlertid avgiftsmessig gunstig i Norge, og gir svært attraktive priser.
Ingen må imidlertid tvile på at det senere kommer heftige både ST- og andre utgaver av nye Fiesta.
68 hester kan aldri bli noen stor kraftkilde, heller ikke i en liten bil, men vår Fiesta beveger seg likevel rimelig kjapt og ubesværet, uten å virke dvask eller kraftløs. Det er ikke spesielt mye motorlyd, men det som er, er av nokså typisk dieseltype. Vi har også problemet med at motoren kan kveles hvis du forsøker å krype i andregir uten særlig turtall.
Mye ved den nye Fiesta går i samme stil og policy som på nye Mazda 2, også den bygd på samme plattform, siden Mazda er en del av Ford-konsernet. Begge nykomlingene er lettere og mer miljøvennlige enn foregående generasjon, og ikke nevneverdig større. Forrige Fiesta målte 3,92 - den nye 3,95. Begge har luftige, dansende utvendige linjer som tar dagens formgivningstrender på kornet.
Ford har lagt stor vekt på å gjenskape det samme preget i interiøret. Verve satte standarden også her. Særlig dashbordet med sin liggende form, sine dype instrumentbøtter og en spiss snute i midten er artig og særpreget. Også et midtstilt informasjonsdisplay er tøft og refleksfritt plassert i en dyp brønn. I mørke dannes et behagelig lysskinn herfra og nedover snuten. Sammen med et dust nattlys i ei lyslist over høyresiden av dashbordet er virkningen ekstra pikant.
Er du litt dristig, kan du velge inn noe av eksteriørfargens retning også i interiøret, for eksempel «hot magenta». Vår prøvebil holder seg dog til den velkjente blandingen svart og metall. Men stoffsetene er dekorativt mønstret, og det 3-ekede skinnrattet med metallinnfellinger er riktig stilig.
Spenstig utforming har ikke gått særlig utover oversiktligheten. Snuten i midten inneholder et stort antall kontroller og skjermen for audio, telefon, informasjon og innstillinger. Dette integrerte betjeningssystemet er rimelig greit å forstå. Det befinner seg en del anvisninger der som man ikke helt uten videre skjønner, men det går likevel greit å operere seg gjennom hovedfunksjonene.
I vår Titanium har vi både kjørecomputer, utetemperaturmåler og tåkelys, men ikke lyktespylere. Vi har høyde-, men ikke lengdejusterbart ratt. Det er elektrisk drevne vinduer foran, men ikke bak. Vi har lettmetallfelger og automatisk klimaanlegg, men det er ekstrautstyr.
Et stort antall kollisjonsputer, ESP og setevarme er dog standard på alle modeller, likeledes praktiske smårom i kupeen og drikkeholdere foran og bak.
Bilen føles pålitelig på veien. Den er stødig og presis i bevegelsene, har en veldig behagelig styring, og helt fin giring. Dempingen er vel avstemt, og sikten bra. Det er lett å finne en god kjørestilling, men setene er litt trange og harde.
Langt fremovertrukken frontrute, med et lite ekstravindu i A-stolpen, gir mye kupe innenfor 3,95 meter bil, med flott romvirkning. Men det er likevel litt sparsom beinplass i baksetet ved realistiske posisjoner særlig på førerstolen. Bagasjeplassen er noe økt fra forrige modell til 295 liter.
Du merker at du kjører en liten bil, men som det skal være på en Ford, er alt skrudd godt sammen, uten ulyder noe sted.
Politirunden En huseier i Garliveien på Fagernes meldte om merkelige lyder i kjelleren sin lørdag morgen. Les mer