Konseptet er i hvert fall nytt: En SUV-coupe, eller «Sports Activity Coupe» (SAC) som er BMWs navn på herligheten.

Altså en 100 prosent SUV kjøre- og fremkommelighetsmessig, men helt uten den tradisjonelle SUVens stasjonsvognpreg og praktiske innretning. Her er det tvert imot prinsipper fra BMWs brede sortiment av sportscoupeer som er er bestemmende for utforming og plassløsninger.

Det innebærer at bilen til tross for sin formidable ytre fysiologi, bare er en 4-seter, med et tøft oppbevaringsarrangement tvers gjennom bakseteputa. Her sitter de to passasjerene på ytterst luksuriøst vis, med DVD-spiller, fjernkontroll og skjerm, og helt eget to-sone klimaanlegg.

For dette er en bil i ypperste luksussegment. BMWS største firehjulstrekker X5 ligger i bånn for konstruksjonen. Dette er bare enda litt dyrere og mer ekstravagant. Den coupeaktige formen oppå en terrengbilplattform er i seg selv nok til å gjøre bilen eksepsjonell. Porsche Cayenne er vel eneste egentlige konkurrent med litt av samme image, men selv den har jo absolutt SUV-fasong.

Også X6 har imidlertid stor bakluke, og ingen skal behøve å klage over bagasjeplassen.

Konge på veien

Vår prøvebil er den største dieselen - en 3-liters sekser med 286 HK og et fabelaktig dreiemoment på 580 Nm. Det er en sak til akkurat over millionen, pluss ekstrautstyr - som kan bli en hel del. I mitt tilfelle har eieren BMW Norge sett seg tjent med å rigge på utstyr for ikke mindre enn prisen av en helt grei 3-serie, nærmere bestemt over 350.000 kroner. Da får de vist frem masse flott teknologi, som «Adaptive Drive», «Active Steering», «Comfort Access», «Soft-Close» og «Head-Up Display», pluss mye mer eller mindre nyttig småsnask som DAB-radio og oppvarmet ratt.

Minste diesel starter ikke så mye under. Bensin svinger fra 1,2 til over halvannen million. Ikke noe for oss småkara, dette nei.

Men gøy å kjøre selvsagt, noe som for oss sammenfalt helt i tid med det så velkjente første snøfallet. Det ga oss mulighet til å herske over folk og land fra rattet i noe alle snur seg etter. For dette er selvsagt helt konge på vinterføre. Selv med piggfrie lavprofildekk med en bredde som et lite oljefat sitter X6¿en på veien som en dampveivals.

Selvsagt må farten avpasses etter forholdene her også, og det kan gå veldig rett frem når du bremser, men kjørefølelsen er stabiliteten selv, med en tyngde og tydelighet du opplever få andre steder.

Og så går det fort! 286 hester betyr en über-diesel som totalt parkerer enhver motforestilling mot salige Rudolfs oppfinnelse. Trykket, drivet og flyten i kjøringen er på fyrstelig nivå.

Fikst for fiffen

Den 6-trinns automatkassa, som er standard, beherskes med ei lita stikke i konsollen - eller under kjøring også med manueltgirende flapser på rattet. Ilegging av «park» og revers skjer småfikst direkte fra «drive» inkluderende et par knotter, men dette kan også virke litt fiklete. Elektronisk håndbrekk er mer uten videre kurant.

Siden BMW nå har kommet med en ny versjon av sitt integrerte betjeningssystem iDrive, og det her sitter den opprinnelige varianten, dropper jeg et siste forsøk på å forstå hvordan dette virker. Men det er et illustrerende uttrykk for at selv den mest sofistikerte teknologi kan bli sin egen verste fiende. Også den elektriske setereguleringen er her så kompleks med så mange justeringsmuligheter for posisjoner og stramhet at jeg til slutt blir helt forvirret. Uomtvistelig brukervennlig er dog den elektriske to-veisjusteringen av rattet.

Rattet tar seg også bryderiet med selv å bevege seg både oppover og innover mot dashbordet når du skal ut. Men det skulle vi vel klart å komme oss greit forbi i alle fall. Verre er kanskje den nokså høye avstanden ned til bakken, selv via solide aluminiumsstigbrett.

Selvsagt føles den også nokså diger å håndtere. Ryggekamera er fint, men i kunstig neonlys og sølevær kan bildet lett fortone seg som en overføring fra mars. Da er det ikke nødvendigvis noe godt påfunn at du verken kan kjøre eller rygge denne bilen med ei dør åpen for å kikke. Bakruta er heller ikke alltid så veldig opplysende.

Barskt og soignert

Kontrasten mellom barskt og soignert er slående. BMW har nå lagd sin egen variant av det etter hvert så populære «nøkkelløst system», og det innebærer at du ikke en gang trenger å trykke på noen knapp, bare la fingeren stryke lett over dørhåndtaket, så går låsen av eller på («Comfort Access»). Du behøver heller ikke å lokke igjen dørene. De legger seg i lås selv («Soft-Close»).

Med «Adaptive drive» kan du velge mellom «sport» og vanlig kjøremodus, men jeg synes ikke forskjellen her blir så påfallende som i mange andre biler med slikt system. Demping og komfort er på topp hele tiden.

«Aktiv styring» gjør rattutslagene mindre og styringen mer direkte på lave hastigheter. «Head-Up Display» er BMWs system der visning av hastighet og navigasjon på mystisk vis skjer inni frontruta, men projisert så det ser ut som det ligger i synsfeltet langt foran deg.

Interiøret kan du få i masse lekre farger, men i vår prøvebil er skinnet svart og dekoren i metall pluss «høyglanspolert edeltre». Den gedigne cockpiten kjennetegnes av et bredt konsollfelt som stuper i en vakker linje ned mot gulvet under dashbordet.

Når du bare ser den, kan du kanskje synes den er et monster. Men når du kjører den, og opplever den innenfra, føler du at BMW med X6 har tatt SUV-bilene inn i en «lettere» retning mange rimeligere SUVer også gjerne kunne prøve seg på.