Harley Davidson lanserte de nye modellene sine ved Tyrigrava utenfor Oslo forrige uke. Ikke så lite stolte kunne representanter for HD i Norge og Europa fortelle at det er lagt ned masse arbeid og penger i å gjøre de nye modellene mer brukervennlige med sterkere motorer, mer bunndrag, nye seks trinns girkasser og en mykere kløtsj. Blant mye annet.

Det er viktig for oss at modellene beholder sin look, sound and feel, forklarte den norske nettverkskoordinatoren Thomas Magnussen. I Harley-systemet er det ikke hestekrefter som teller, men dreiemoment. Derfor har ingeniørene dratt opp dreiemomentet på de nye motorene med 13-17 prosent, og det merkes. OA har prøvekjørt flere av de nye modellene, og det var en helt annen opplevelse enn sist, som var for atskillige år siden.

Da var det en sportster vi fikk sale opp for et par timer. Det husker jeg fortsatt som en vibrerende, tilbakelent men nokså tam opplevelse.

I dag er sportsteren fortsatt en forholdsvis liten, kompakt og forsiktig og sjarmerende surrete motorsykkel, i forhold til mye annet på markedet. Men det puttet mye mer pepper i motoren, og det merkes. Før hadde jeg inntrykk av de fleste Harleyer bare skiftet lyd når du vred på rulla. Nå skyter de faktisk fart...

Feel

Men uansett hvor mye ny teknikk de bygger inn en Harleyene, som innsprøytning og mykere kasser med cruisermodus, er det følelsen som gjelder. Fra førerplassen kan den beskrives slik: Du er en del av en enhet som utstråler noe som ingen andre merker kan. Det er ikke nødvendig å brekke seg flat i svingene, kjøre på bakhjulet eller burne opp bakdekket. Harleyen har en utstråling og følelse som hittil ingen har klart å ta fra den. Kanskje betyr den 100-årige tradisjonen noe. Eller rettere sagt: Tradisjonene betyr svært mye. Dette minner litt om countrymusikken: Den forandrer seg minimalt over tid. Faktisk har Harley hatt modeller som har gått nesten uforandret i 17 år. Men nå mente de at det var på tide med en oppgradering.

Mange nykjøpere

I Norge er det den rimeligste modellen, Sportster, som er mest populær. I fjor var den landets nest mest solgte sykkel, bare slått av Yamaha 600 Fazer. Forklaringen ligger trolig i at Sportster er en rimelig sykkel, med en startpris på 113.000. Da får du likevel en ekte Harley med både look, sound and feel.

Magnussen kan fortelle at mange av kundene er kvinner. Det som ellers er typisk for Harley-kundene, er at de ønsker å starte med en original sykkel og deretter kjøpe til det de ønsker seg av utstyr for å gjøre den sin. Det gjelder også sportsteren, selv om det gjerne er de større modellene som får mest tilbehør.

Magnussen kan også lokke med minimalt verditap i forhold til de fleste andre sykler. Dessuten krasjer Harley-førerne mindre enn andre, og dermed blir forsikringsprisene svært hyggelige.

Laid-back

Det tror Magnussen også kommer av at Harley-førerne ikke har noe å bevise når de er ute på veien. Sykkelen er i seg selv nok til å vekke oppmerksomhet og trekke til seg andre Harley-venner.

Denne roligere kjørestilen tror Magnussen er hele årsaken til at det å være Harley-kjører kan være god økonomi. Til og med finansieringsselskap oppfatter Harley-Davidson for å være et så sikkert objekt at du kan få den finansiert uten å måtte gå gjennom huspant eller liknende, til en hyggelig rente. Magnussen sier at det etter hvert er blitt minimalt med vedlikehold på Harleyene, og påliteligheten skal være helt i toppklasse. Det kommer også nye drivremmer med lavere vekt og større styrke.

Kompakt stil

Vi har prøvekjørt flere av de nye modellene. Bare korte turer langs gamle Mosseveien forbi Tyrigrava, men det er en underholdende vei. For min del var det ikke tvil om at V-Rod i dark-utgave gikk av med seieren. For maken til superkompakt kraftpakke med stil skal du lete lenge etter. Porsche-motoren brummer vanvittig herlig, betjeningen er utrolig delikat, drivverket fungerer perfekt og det er til og med skikkelige bremser på den. (Det har slett ikke alle Harleyer.) Den er som en Porsche på to hjul, men likevel så totalt annerledes at du fortsatt skjønner at dette er en Harley. Som Night Rod kommer den med svarte speil, svart ramme, mørke potter og mye mer som gjør den til en panter i neonlyset. Stilig. Du sitter nesten som i en Porsche, og kan stole på at 240-dekket bak holder deg på veien.

Det aller morsomste med V-Roden er å kjøre svinger. For der sportssyklene skjærer gjennom med presisjon som et skipar med nyslipte stålkanter, sitter du bakoverlent på V-Roden og kjenner at hælene skrubber i asfalten. Det var i alle fall nytt for min del. Lyden, de lette vibrasjonene og den kompakte teknikken fikk meg (i alle fall nesten) til å sikle i hjelmen. Hadde jeg hatt 240.000 kroner til overs, så...

V-Rod kom i 2002, og er solgt i 60.000 eksemplarer i USA. I Europa skal det være solgt rundt 14.000. Nå finnes den i tre utgaver, en basisversjon, en nattversjon i svart og en SCX basert på dragracestilen.