Eieren har allerede vært ute på sine første turer med brudepar i baksetet.

Mens Steinar til daglig livnærer seg av å holde interessante foredrag om motivasjon og inspirasjon, betegner han turene bak det svære rattet på den gamle Jaguaren som den beste mentalhygiene for sin egen del.

Helt fra han som smågutt satt plassert i baksetet på farens Pobeda, har han hatt interesse for biler og motorsykler. Om jeg var riktig grei på turene, hendte det at far stanset på et bilopphuggeri, forklarer han. Var parkeringsplassene store nok, hendte det også at jeg fikk lov å sitte i farens fang og styre!

Den første veteranbilen

Det er bortimot 20 år siden Steinar anskaffet sin første veteranbil. Også det en engelsk klassiker, en 1956-modell Austin A135 Princess Vanden Plas. Denne gamle luksusbilen hadde blitt brukt som representasjonsbil i Stavanger-området, med jevnlige turer mellom flyplassen og Kongeparken.

På et veteranbiltreff traff Steinar en Stavanger-mann som viste svært stor interesse for bilen. Han ga sågar et bud på den. Siden budet lå langt over hva Steinar hadde betalt, ble det avtalt å gjøre en handel. Steinar vasket og ryddet bilen på samvittighetsfullt vis. Da kjøperen kom for å hente den, etterlyste han gjesteboka som hadde ligget i baksetet.

Det viste seg at han egentlig var mest ute etter autografene fra passasjerene. Blant flere kjente artister husker Steinar i farten Bobby Bare og Joe Cocker. Thank you for a nice ride!, var typiske hilsninger som var skrevet. Boka var viktigst for kjøperen. Selv sitter jeg bare igjen med en dårlig kopi, ler entusiasten.

Advarer mot impulskjøp

Nå var det å se seg om etter en annen veteran. Etter å ha lest en reportasje i et norsk veteranbilblad, falt Steinar pladask for en annen engelsk luksusbil, en 1956 Bentley S1 som var til salgs i England. Bildene i bladet var nydelige og det ble påstått at bilen var restaurert helt uten hensyn til kostnader og derfor var i topp stand.

Da bilen ankom Oslo, viste det seg at bilen slett ikke var så fin som det var skrevet. Steinar ble skikkelig skuffet. Helt matt! Omtrent som bilen. Så Steinar vil gjerne advare andre mot slike dumme bilhandler, og innrømmer gjerne at han måtte selge kjerra med et betydelig tap. Det gikk bedre med neste bil, en 1950-modell Jaguar MK V.

Steinar stortrivdes med denne, men med to unge døtre som var opptatt av sprangridning, valgte han etter hvert å selge bilen for å finansiere jentenes hobby. Om man ikke hører til kategorien rike arvinger, må man grave veldig dypt i lommeboken for å holde i gang et par slike ekvipasjer. Du kan godt skrive det! En annen ting var at kona påsto at bilen ble for lite kjørt, sukker entusiasten som ofret bilen. Du kan skrive det også!

Trengte en stor bil

Steinar kunne aldri glemme Jaguaren. Åtte år senere var han i Drammen for å se på en annen Jaguar. Den hadde stått lagret i et uthus i mange år. Han syntes om modellen, men innså at interessen for bil var et hakk større enn kunnskapen, så fornuften seiret faktisk denne gangen. Et par år senere dukket det opp nok en Jaguar-annonse. Denne bilen var til salgs i Skien. Da Steinar tok turen for å se på den, viste det seg at det var den samme bilen som Steinar hadde takket nei til for et par år siden. Nå var den fikset og reparert.

Det var syklisten Thor Hushovds bror Ronny som var selgeren denne gangen. Dette ble et veldig sterkt møte, forklarer den stolte bileieren. Riktignok var dette en nyere modell enn min forrige Jaguar, men den hadde de samme fargene. Til og med lukten inni bilen var akkurat den samme! En slik romslig og luksuriøs bil var akkurat det han trengte på Skrivergården.

Luksuriøs sportssedan

Jaguar MK VIII er betegnelsen på den linjelekre bilen. Tofarget karosseri og dekk med kledelige hvite sider ble levert som option. Bare 6247 Jaguar MK VIII ble produsert i perioden 1956 til 1958. I Norge var det bilrasjonering og lite marked for slike luksusbiler. Steinar forteller at det ble importert fire nye Jaguarer hit i 1958.

Hvor mange av disse som var MK VIII, vet han ikke. Som ny gikk denne bilen som representasjonsbil for skipreder Mogens Wiig Kloster på Bygdøy. Fra 1965 står Oslo kullsyrefabrikk, med adresse i Enebakkveien i Oslo, som eier. Etter dette kjenner ikke eieren bilen historie. Jaguar MK VIII er bygd på Jaguars MK 120 sportsvogn-chassis og er utstyrt med en 6-sylindret 3,4-liters twin-cam motor på 210 hester.

Jaguar vant flere billøp med slike preparerte, store luksusbiler på slutten av 1950-tallet. Engelskmennene Ronnie Adams og Frank Biggar hjalp fabrikken godt med markedsføringen av bilene, etter at de toppet resultatlista i klassen over 2600 ccm i Rally Monte Carlo med en Jaguar MK VIII i 1956.