35 år er gått siden eieren parkerte denne A-Ford´en på en låve på Totenåsen. I distriktets veteranbilmiljø har den stadig blitt nevnt. I høst bestemte eierens datter, som hadde overtatt, at bilen skulle selges. Da var det bra at Kai Myrvang slo til, slik at bilen fortsatt blir værende på bygda.
A-Ford´en, som er en 1930-modell, ble solgt ny i Drammensdistriktet og hadde opprinnelig registreringsnummer F190. Slik tilstanden er på bilen i dag, kan vi anta at de første eierne behandlet den forsiktig. Ole Ulsrud som overtok bilen i 1959, er kjent for å være særdeles forsiktig med sakene sine.
Det var datteren Inger som besluttet å selge bilen. Minnene hun satt igjen med fra bilen var de flaue turene til sentrum på begynnelsen av 1970-tallet. Hun hadde allerede da en sterk formening om at denne bilen hadde «gått ut på dato». Vi kan nesten se henne trekke ned rullgardina på bakruta!
Særlig bruk var det nok ikke snakk om. Siste oljeskift var foretatt i 1967. I tiden frem til skyssen ble plassert på låven i 1973, ser det ut til at den bare ble kjørt drøye 1000 kilometer.
Bilen startet villig etter 35 år i dvale. Gamle dekk og en «luggete» clutch er noe av det som den nye eieren må ta tak i. Ellers har han heldigvis besluttet å la bilen være stort sett som den er. Dessuten finnes ikke rust på bilen og karosseriet er så godt som fritt for bulker! Lakken antas å være den opprinnelige.
Innredningen er dessverre blitt noe musespist. - Det dukker opp et nytt musbol nesten hver tur vi kjører, forklarer den nye eieren, som venter på ny innredning fra USA. Det skinner liksom gjennom at dette er en nødvendig løsning for å få med kona Randi på kjøreturer!
Kai forklarer villig om A-Ford¿enes mange finurlige løsninger. En spak kan han enten dra ut som choke, eller han kan vri den for å justere bensinmengden. Så vrir han på en pæreholder, slik at instrumentbelysningen tennes. Håndgass og regulering for høy og lav tenning finnes også på en spak. - Jeg starter bilen på lav tenning og øker på etter hvert, gliser bileieren.
Enkelte sjarmerende modifiseringer er det blitt gjort gjennom årene. Originale 19-toms eikefelger er byttet med mer moderne 16-toms platefelger. Kai har tanker om at dette kanskje var utstyr som ble levert til disse bilene.
Vippeblinkere er også montert. Slikt utstyr hadde den ikke da den var ny. Forgasser er nok også byttet, mener eieren. Han antar det var temmelig vanlig å gjøre dette. Ofte ble forsølvingen på reflektorene dårlig, så den nye eieren mener dette er grunnen til at bilen er utstyrt med uoriginale Marchal frontlykter.
Elektrisk vinduspusser og Bosch signalhorn har den også fått påmontert gjennom årene. - Det skulle ikke forundre meg om faren min, Marius Myrvang, har vært med på reparasjoner og modifiseringer på bilen, forklarer Kai. Han jobbet nemlig som reparatør på Viken bilverksted på denne tiden.