For Anders Holte fra Lensbygda var det nærmest en revolusjon da han byttet ut motorsykkelen med en A-Ford i 1963. En langt triveligere arbeidsskyss, påstår snekkeren. Det ble mest kjøring på Toten, men Anders husker at det også ble en «langtur» til Synnfjellet.
Det var en velbrukt skyss han fikk tak i. Ut fra det gamle vognkortet kan vi se at første eier, Jens Rotstigen fra Gjøvik-kanten, betalte 4100 kroner for Ford´en da den var ny. Det ser ut som Rotstigen kjørte bilen fram til krigen. I 1942 står det notert at bilen ble «strøket».
29. november 1945 ble Ford´en «tatt i bruk» av en mann ved navn Borger Linnerud. I desember 1946 ble den så «meldt solgt» videre til Oskar Hågård fra Lena. Nåværende eier husker bilen godt fra denne tiden, for Hågård var lærer på Vilberg skole, der Anders var elev.
Anders husker at skolelæreren var gift med ei dame fra Finnmark, og A-Ford¿en ble visstnok benyttet på flere ferieturer dit. Etter hva vi hører, kjøpte Hågård Volvo PV i 1958. Da solgte han Ford¿en til Jonas Stenberg fra Lensbygda. 16. mai 1963 står bilen registrert som «tatt i bruk» av Anders Holte.
12. oktober 1964 ble imidlertid den gamle A-Ford¿en parkert, til fordel for en Folkevogn varebil. Siden fulgte henholdsvis Folkevogn 1200 og Ford Cortina, før Anders valgte å satse på en helt ny Toyota Cressida i 1978. En bil som han var kjempefornøyd med, og benyttet helt til den måtte vike for en ny Skoda Octavia i 2002.
Det var for fem år siden at han bestemte seg for å sette i stand igjen A-Ford¿en. Den hadde stått lagret utendørs, men under tak siden han parkerte den i 1964.
Rust var det ikke så mye av. Det var skjermene som var verst, men disse fikk han hjelp til å reparere. Motoren måtte ha full overhaling. Også dette fikk han hjelp til. Ellers forteller entusiasten at han har «pella´n i småbiter».
Lakkjobben satte han bort. Opprinnelig var bilen sort, men Anders valgte å benytte litt friskere farger denne gangen. Anders sto selv for trekkingen av interiøret, etter at søsteren Laura Trannum hadde stått for sømarbeidet. Anders berømmer sønnen Rolf, som har vært til god hjelp med restaureringen. Arvid Hammerstad og Kalem Glemmestad får også ros for å ha bistått med deler, råd og tips.