– Jeg har en Austin A-35 pickup 1957-modell. Den bruker jeg mye. Det er den eneste av sitt slag som er på veien i Norge nå. Det ble bare laget 497 eksemplarer av den bilen. Jeg fikk tak i en varebil av samme typen som jeg delte i to og laget tilhenger av. Når jeg kjører på veien, vil folk som tar meg igjen tro at jeg rygger i 80, humrer Hansebråten, som har opplevd flere pussige episoder med den.

– En gang hadde jeg en UP bak meg. Han fulgte meg og kjørte ikke forbi, selv om jeg tok av fra hovedveien. Først da jeg kjørte til siden og han så hva det var, kjørte han videre, smiler Hansebråten.

Stasjonære motorer

Hansebråten har sitt private motormuseum i Sæterbygda et stykke sør for Bagn. Her har han mange biler, motorsykler og motorer. De stasjonære motorene er i flertall. Diamanten i samlingen er en Lokomobil fra 1889. Den er vedfyrt og dampdrevet, og ble i hin tid brukt til å drive et sagbruk i Garthusåsen. Ved spesielle anledninger fyrer Hansebråten opp fyrkjelen og får lokomobilen til å gå. Den er litt av et monster – veier fire tonn, og kunne trekkes av fire hester.

En annen motor er en Øveråsen Trygg fra 1909 med fabrikasjonsnummer 57.

Praktisk sans

Et synlig bevis på den praktiske sansen til Hansebråten er en snowmobil han har bygget selv.

– Jeg har satt den sammen av forskjellige deler. Kardangen har jeg hentet fra en 1943-modell weasel. Beltene har jeg hentet fra en bandvogn. Jeg trengte noen boggiehjul. Dem hentet jeg fra Austin Mini. Fjæringa er fra en Volkswagen Transporter. Hytta laget jeg etter mål fra vinduer fra en buss. Til slutt trengte jeg lufting til motoren. Jeg fant ut at trommelen til en gammel vaskemaskin passet utmerket. Den er jo av rustfritt stål, smiler Hansebråten, som forteller at han bruker snowmobilen hver vinter.

– Jeg har så lang vei til hytta. Da er den fin å ha. Den sto ferdig for 20 år siden, sier han.

Plundret mye

Hansebråten innrømmer at han har plundret mye for å få klenodiene han har til å gå. Han har lært seg alt selv. Han har ingen utdanning som mekaniker. Men han har et godt glimt i øyet, og har mange gode historier å fortelle.

– Jeg skrøt en gang av at jeg hadde en Porsche i garasjen. Det kom en kar opp for å se den. Det han fant var en Allgaier 1954-modell traktor. Det var forløperen til Porsche traktorer, og den har Porsche-emblemet på panseret, humrer Hansebråten.

En av de siste investeringene han har gjort, er å kjøpe den første snøfreseren som gikk på Fagernes Lufthavn Leirin. Det er en 1977-modell Unimog med frontmontert snøfreser og 20 gir. På laveste utveksling går den 100 meter i timen. På lasteplanet står det en 260 HK motor som driver snøfreseren.

– Den virka ikke da den kom. Girkassa var ødelagt. Det var brukt makt for å få den i gir. Girkassa er så komplisert at han som kjørte den klarte å få den i to gir samtidig. Da brøt den sammen. Jeg måtte faktisk sende bort den girkassa til reparasjon, sier Hansebråten.

Ingen offentlig støtte

Det er mange som kommer på besøk til museet hans. Samlingen vekker interesse. Det kommer besøk fra barnehager, videregående skoler og spesielt interesserte. Hansebråten synes det er et paradoks at det kommer bra med penger til offentlige museer, mens de som har private motormuseer ikke får noen ting.

– Jeg søkte en gang om noen midler, men fikk avslag. Jeg forsøker ikke igjen. Men det hadde vært fint om en student eller noe kunne skrive ned og katalogisere det jeg har her. Jeg har jo lagret det meste i hodet, men det er lite nedskrevet, sier Hans Hansebråten.