Det var for et års tid siden at Erlend Fredholm la inn et bud på denne skyssen, på en amerikansk internettauksjon. Nærmest et skambud, påstår bilentusiasten som plutselig ble Cadillac-eier.

Det snakkes ikke så mye priser i bilmiljøet, men i dette tilfellet forklarer eieren at frakten fra California faktisk ble dyrere enn bilen. Da kan vi vel slå fast at han fikk mye bil for pengene!

Mye av det meste

En 1975-modell Cadillac Fleetwood Seventy-Five nine passenger sedan måler bortimot 6,5 meter i lengden og vel 2 meter i bredden. Egenvekten er om lag 2,7 tonn. Med full tank og 9 personer av amerikansk størrelse er det egentlig vanskelig å tenke seg at totalvekten holder seg under 3,5 tonn.

– Dette er den lengste modellen Cadillac har bygd ved egne fabrikker, forklarer Erlend entusiastisk.

Selv om V8-motoren har 8,2 liters volum, anslås effekten til ganske beskjedne 190 HK. Bensinforbruket anslås derimot til å ligge på bortimot 3 liter på mila. – Vi har i hvert fall ikke vært under to og en halv, påstår entusiastene.

Spenningen var selvsagt stor den januardagen bilen skulle hentes på kaia i Oslo. Å kjøpe gammel bil ut fra noen få bilder er selvsagt et sjansespill. Men det viste seg at Fredholm hadde hatt flaks med dette bilkjøpet. I ettertid har han erfart at det var en amerikansk fjernsynspredikant og president i Sunset Mausoleum ASSN, Dr. W. Eugene Scott som hadde disponert bilen siden den var ny. Det var etter denne mystiske mannens død at den lange Cadillac'en havnet i Totenvika.

Rikelig utstyrt

Det er tydelig at predikanten hadde egen sjåfør, for høyre baksete og førersetet er de plassene der man kan ane slitasje innvendig. At bilen ikke var utstyrt med barskap, hadde vel sine naturlige årsaker, men ellers er bilen selvsagt rikelig utstyrt.

Erlend nevner to airconditoning-anlegg, sentrallås, elektriske vinduer, 6-veis elektriske forseter, tilt- og teleskopratt, egen regulering av radio og airconditioning fra høyre baksete, seks askebeger, rikelig med lesekamper, indikator på forskjermer og bakrute for blink-, bremse- og hovedlys, og lys som automatisk tennes ved svinging (cornering lights).

Benplassen i baksetet må beskrives som formidabel. Beina kan man plassere på en behagelig fotskammel, som raskt kan gjøres om til to ekstra klappseter, om man skulle få behov for flere sitteplasser.

Tar utfordringene

– Dette var den første bilen jeg kjørte, forklarer Evald Fredholm. Det var i januar i fjor at bilen kom til landet. Evald fylte 16 år i mars. Han forteller at hans første kjøretur gikk gjennom Skreia sentrum en lørdag formiddag.

Fredholm-karene beskriver Cadillac'en som grei å håndtere, bortsett fra at den har særdeles dårlig svingradius. Kantete form gir god ovesikt, og alle justeringsmuligheter på ratt og sete gjør at bilen lett kan tilpasses alle sjåfører.

Når vi snakker om øvelseskjøring, minnes Evald spesielt gutteturen som gikk til Sommerland i Bø. – Jeg syntes det var forferdelig svingete veger. Og så plutselig var vegen skiltet med svingete veg! Jeg som trodde det ikke kunne bli verre! Men, jeg vendte meg til det etter hvert.

Trives med gamle kjøretøy

Evald fikk sin egen bil allerede da han var sju år. Ei Folkevogn-boble, som snart er ferdig restaurert. Den har atskillig nettere mål enn Cadillac'en. Men, den har faktisk betegnelsen Volkswagen 1300 Limousin, påstår unggutten muntert.

Det er mange på Evalds alder som anskaffer moped, men Evald satset heller på tohjuls traktor, en 1963-modell Agria. Han har hatt mye moro med den.

Om Evald bare øvelseskjører Cadillac? Nei, det skjer rett som det er at han farter omkring i familens Chevrolet fra 1952. – Det er minst plunder med de gamle bilene, forklarer faren. Han sikter til de mange problemene som har oppstått med familiebilen – også det en svær amerikaner: En 1991-modell Chevrolet Caprice stasjonsvogn.