Det er langt mellom kjendisene i vårt distrikt, men en Stutz har likevel havnet i Kolbu.

Det er Hans Narum og tvillingsønnene Johannes og Andreas som har en slik bilinteresse utover det vanlige. Fra før hadde Hans en 1973-modell Lincoln Continental Mark IV, Johannes en 1973-modell Lincoln Continental Towncar og Andreas en 1965-modell Oldsmobile Delta 88. Tre store, luksuriøse amerikanske biler.

Skylder på Elvis

Det er vel egentlig musikkinteressen som får skylden for at det ble Stutz i familien. Far forteller at det har gått i Elvis-musikk på gården helt siden tvillingene var tre-fire år gamle. Ja, han legger ikke skjul på at han trives med 50- og 60-tallsmusikk selv heller. – Det har blitt en del Johnny Cash i senere tid, røper Narums-kara, som selvsagt har vært og sett filmen "Walk the Line".

Johannes og Andreas er begge ivrige medlemmer i en amerikansk Elvis-fanklubb. Gjennom denne klubben har tvillingene deltatt på flere turer til Memphis. De forteller ivrig om besøk på Elvis sine tidligere bopeler. – Han bodde mange plasser, før han havnet på Graceland, forklarer entusiastene.

Stutz hadde guttene sett på Elvis-museum. Men det var i 2004, da Johannes havnet på et biltreff der det var utstilt 13 biler av dette merket, at han ble helt hektet. En slik bil måtte han bare skaffe seg! Det ble mange søk på internett, før han endte opp med en gullfarget utgave fra 1975. Etter harde forhandlingar ble prisen akseptabel. Likevel var det fint at far var interessert, slik at de kunne gå sammen om kjøpet.

Håndbygd karosseri

Bilen hadde gått bare 46.000 miles og virket å være i fin stand. Selgeren, Mr. Clayton Crowe fra Las Vegas, hadde montert braketter foran på bilen, slik at han kunne taue den med seg etter bobilen. Slik fartet han rundt til forskjellige amerikanske biltreff. Noen premier hadde det visstok også blitt.

På ei forgylt plate på dashbordet kan vi lese at den håndbygde bilen fra Torino i Italia opprinnelig ble levert til Mr. & Mrs. Vern Witt i Beverly Hills. På denne tiden kostet en Stutz omlag det dobbelte av hva man måtte ut med for dyreste modell fra Cadillac.

Stutz Blackhawk vakte enorm oppsikt da den ble presentert som prototype i januar 1970. Det var Virgil Exner, mannen som blant annet er kjent for Chryslers enorme halefinner på 1950-tallet, som stod for Stutz sine mange ekstreme designelementer, som den spesielle grillen, frittstående lykter og falske utenpåliggende eksosrør. Mange detaljer, så som dørhandtak og baklykter, ble gjerne hentet fra italienske bilmerker.

Det ble benyttet chassis og drivverk fra Pontiac Grand Prix. Torpedo og frontrute ble beholdt, mens karosseriene ble bygd i Italia. Karosseriplatene som var dobbelt så tykke som vanlig på amerikanske biler, ble formet over tremodeller.

Stinn av luksus

Grill og andre utvendig blanke detaljer ble laget i forkrommet messing, mens instumentrammer og andre innvendige detaljer ble laget i gull. Interiøret var ifølge brosjyrene laget av skinn av beste kvalitet, fra piggtrådfrie områder i Skandinavia og Nord-Europa. Innvendig treverk var laget av valnøttfinér, mens gulvteppet vanligvis var i lammeull. Man kunne også bestille chinchilla- eller minktepper.

Stutz ble levert med "alt" av utstyr. Vi nevner elektrisk justering av vinduer, seter, soltak og bagasjerom, air conditioning, justerbart ratt, FM-radio, cruise control og differensialbrems. Et par små barskap finner man også. Riktignok "itte større enn at det må bli sterk hembrent i flasken", skal vi tro bilentusiastene fra Kolbu.

Stutz Blackhawk ble produsert helt fram til 1990. Produksjonstallene er usikre, men det antas at det ble produsert om lag 600 biler. Elvis rakk å kjøpe fire av dem. I Norge finnes det visstnok to. En 1974-modell i Porsgrunn og en 1975-modell i Kolbu!