Norges beste landeveissyklist, Line Ramsrud, trives best på to hjul. Men med nesten 50.000 kilometer årlig bak rattet har Biri-jenta mange meninger om norske veiforhold.
Med bosted på Jessheim og arbeidssted på Gjøvik sier det seg selv at Line får mange timer bak rattet. Biri-jenta takker sin nåværende bil, en Volvo V50, for at all kjøringen ikke blir en for stor belastning.
– Bilen er komfortabel og fin å kjøre. Når du kjører så mye som meg, er du neste avhengig av å ha en bil med høy komfort, mener Line.
Mye reising
Som proffsyklist på et engelsk sykkellag, blir det selvfølgelig mye reising også utenom arbeidstid. Foreløpig tærer ikke all kjøringen altfor mye på Line. Når det gjelder synet på norske fartsgrenser er hun klar i sin oppfatning:
– Fartsgrensene kunne med fordel vært høyere. Spesielt på motorveier. Der burde det vært mulig og fullt forsvarlig å kjøre i 110 kilometer i timen. Ellers har jeg forståelse for at fartsgrensen må være så lav som den er på steder med dårlig veistandard, sier Line.
Hun forteller at forskjeller mellom Norge og andre land ofte er tema under samtaler med sine venninner i den engelske klubben hun sykler for. Og når det gjelder norske bilavgifter, kommer moderlandet dårlig ut.
– Sjokkerende dårlig
– De utenlandske klubbvenninnene mine reagerer på de høye norske avgiftene som er flere ganger høyere enn i andre land. Men, slik er vi jo vant til å ha det her i Norge. Kanskje det er derfor stadig færre reagerer, og ingen gjør noe med de høye avgiftene.
– Hva synes du om standarden på norske veier?
– Den er rett og slett sjokkerende dårlig. Nå kjører jeg riksvei 33 gjennom Skreiberga hver eneste dag, og er kanskje litt farget av det. Det verste synes jeg likevel er standarden på hovedåren, E6. Jeg skjønner at ikke alle veier, både små og store, kan ha topp standard. Men at man må bruke flere dager for å komme seg gjennom landet vårt, er ikke brukbart. Hovedårene bør i det minste være av topp standard, ikke minst med tanke på hvor mye penger vi har i dette landet, avslutter Line.