Det er økt vekt på CO2-komponenten i avgiftsgrunnlaget som gir disse utslagene. For de aller fleste «normale» biler utgjør ikke forskjellen mer enn maks 5000 kroner i den ene eller andre retning. Men tenker du på bil med litt ekstra motorkraft, og eventuelt automatkasse og/eller firehjulstrekk i tillegg, kan avgiftspåslaget til neste år lett komme opp i 15-20.000 kroner.

CO2-utslippet kom inn som komponent i engangsavgiften for nye biler i 2007. Hvert år etterpå er denne komponentens betydning blitt større. Dette favoriserer generelt dieselbiler på bekostning av bensin, og det gjør ekstra trafikksikre biler for eksempel med firehjulstrekk spesielt kostbare å skaffe seg.

I fjor ble det innført et særlig fradrag i avgiften på biler med CO-utslipp under 120 g/km. Dette fradraget øker neste år med 20 prosent. Samtidig økes avgiften på biler med utslipp over 120 g/km til dels betydelig. Det betyr at vi får et markant skille i avgifts- og dermed prisdannelsen på bilen ut fra hvordan de plasserer seg rundt denne «magiske» grensen.

Regjeringen har en målsetning om at gjennsomsnittlig CO-utslipp fra nye personbiler solgt i Norge skal komme ned i 120 g/km i 2012. Det er man på god vei til å oppnå. CO2-snittet har falt fra over 180 g/km i 2001 til 152 så langt i 2009, eller enda mer markant; fra 177 g/km i 2006, før avgiftsomleggingen.

Vinnerne

Foreløpig er det imidlertid ikke så veldig mange av de mest solgte bilmodellene som har et utslipp under 120. For at avgiftsendringen til neste år skal være såkalt proveny-nøytral, det vil si at den ikke skal føre til verken økning eller nedgang i statens totale avgifter fra denne sektoren, må derfor også en annen av avgiftskomponentene senkes. Ellers ville for mange biler gått opp i pris. Dette gjør man ved å redusere effektkomponenten med 58 prosent på første trinn og 11 prosent på andre trinn. Også her er det altså de mest motorsvake bilene som stikker av gårde med gevinsten omtrent de samme som får nytte av endringen i CO2-komponenten. Dermed forsterkes prisskillet mellom de stort sett små bilene som går ned i pris og de litt større og ofte mer familievennlige som går den andre veien.

Virkningen blir likevel ikke så veldig kraftig. Mest ned går naturlig nok hybridbilen Toyota Prius med rundt 7500 kroner. Volvos spesielt miljøvennlige DrivE-modeller nyter også godt av omleggingen med et avgiftskutt på rundt 6250 kroner på både C30, S40 og V50. Hondas hybrid Insight går ned med 6128 kroner, viser utregninger tilgjengeliggjort på nettstedet bilnorge.no.

Også en god del andre dieselbiler går ned med 5-6000 kroner, blant annet flere modeller av Volkswagen Golf, Ford Fiesta, Mini og Audi A3. Mikrobilene Toyota IQ og Smart høster også nye avgiftsfortrinn i samme størrelsesorden.

Taperne

I motsatt ende av skalen blir utslagene mer dramatiske, men det gjelder ekstrembiler som Aston Martin, Porsche og Range Rover, der vi får avgiftsskjerpelser på opptil 75.000 kroner.

Det er verdt å merke seg at det ligger et annet nokså definerende avgiftsskille på 180 gram CO2 pr kilometer. Mellom 120 og 180 ligger det to trinn, men her er forskjellen liten. Det betyr at regjeringen treffer ganske godt i forhold til hva man kan anse som «normale» biler i et realistisk prisleie på den ene siden, der økningen ikke blir veldig stor, og mer eksepsjonelle biler på den annen side de med utslipp over 180 som får en ny real avgiftstrøkk i trynet.

Det er ellers verdt å merke seg at den nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp regjeringen viser til, bare i mindre grad skyldes at norske bilkjøpere har gått over til mindre og mer motorsvake biler som nyter godt av avgiftsfavoriseringene. Det aller meste av nedgangen skyldes rett og slett at folk kjøper de samme bilene som før, men at fabrikantene har lykkes med å gi disse langt gunstigere utslippsmengder.

Så kan man jo lure på hva myndighetene gjør med avgiftene når bilenes CO2-utslipp snart faktisk faller både gjennom 120-grensen og videre ned.