MOTORSYKKEL
Z 1000 har en magisk klang for Kawa-fansen. Den en gang legendariske klassikeren var noe av det råeste du kunne få for penger på 70-80-tallet. Bytter vi ut rått med lekkert, kan vi begynne å snakke om den nye Z1000. Dette er Kawasakis svar på Honda 900 Hornet, Suzuki Bandit 1200, Yamaha 1000 Fazer, Triumph Speed Triple og andre fabrikkferdige nakensykler, beregnet for gatekjøring og kortere etapper. Men i forhold til sine brødre, har Z 1000 fått en finish som har skapt nye helt nytt i klassen.
I detaljene har Kawasaki løpt fra konkurrentene. Den ser nærmest ut som en customisert utgave, kjærlig skudd sammen i en garasje av en entusiast med tykk lommebok.
Lett på veien
Fra første gassvridning viser vårt prøveeksemplar seg helt eksemplarisk. Den summer som en symaskin på lave turtall. Den høye sittestillingen gir både oversikt og kontroll. Høyt styre gjør den letthåndterlig i lav fart. Alt er der det skal være, og vi føler oss hjemme på sykkelen fra første sekund.
Rundkjøringer og gatehjørner blir barnemat med denne typen sykler. Det er vel derfor fabrikkene og forhandlerne vil at de skal kalles streetfightere. Men det betyr også at de skal være kjappest i lyskrysset. Skal du greie det, må då få turtelleren høyt opp på skalaen.
Mer moment, takk
Motoren er nemlig det som er snillest på Z 1000. I alle fall så lenge vi snakker om de nedre tre fjerdedelene av skalaen. Opp til 8-9000 omdreininger virker den linjær og snill, uten noe stort kick eller brutal følelse. For det er nettopp en slik følelse resten av sykkelen inviterer til.
Men så kommer kreftene, vibrasjonen og lyden. Den løfter mer enn gjerne på forhjulet ved fullt pådrag, men det oppleves verken brutalt eller skummelt. Men sprek er den, kanskje sprekest i klassen. Skulle vi ønske oss noe mer på Z 1000, var det en dose mer dreiemoment fra lavere turtall.
Fast i fisken
Et annet umiddelbart inntrykk er at Z 1000 er svært fast i fisken. Vårhumpete veier i Gjøvik og omegn blir ikke vår favoritt med så fast setestopp og demping. Selve sykkelen er utrolig kompakt og fast sammenskrudd. Etter mim smak er fjæring og demping perfekt.
Der veiene tillater at katten får stekke seg litt, er det greit å vite at understellet liker utfordringer. Den er trygg som banken i svingene, bremsene er suverene. Kanskje i beste laget bak. Du rører knapt pedalen før hjulet står. Da er det like greit å la være.
En grei observasjon: Du trenger ikke kjøre fort for å oppleve god fartsfølelse. Nakensykler av denne typen gir deg opplevelsen rett i fanget, alt fra fartsvind og regn til humler og rester av vinterens strøsand.