Det er slutt på at 600-kubikkerne i sportsklassen er budsjettversjoner med andrerangs komponenter.
Vi har prøvekjørt den nye Kawasaki ZX-6R og konstaterer at det er slutt på billigpreget. Tvert imot gir Kawasakis lille kriger et svært kompakt og tett inntrykk. Den er sterk i drivverket og utrolig stabil i chassiset. 600-klassen er i ferd med å bli voksen, takket være stor satsing på chassis, bremser og kjøreegenskaper.
Kawasaki har spandert på ZX-6R den nye «big piston»-gaffelen fra Showa. Den samme som Suzuki har satt inn i nye GSX-R 1000. I tillegg sitter det en Öhlins styredemper på gaffelkrona, for virkelig å fortelle den nye eieren at her er det ikke spart på konfekten. Den svartlakkerte, kraftige rammen og ditto baksving gir et solid inntrykk. Og ute på veien er det bare å takke og bukke.
En mer lettsvingt og kvikkstyrt maskin skal du lete lenge etter. Selvsagt er det et privilegium å få prøvekjøre splitter nye sykler på nye dekk. Alle sportssykler i 600-klassen føles kvikke og lette i dag. Men etter noen timer i salen på Kawaen er det åpenbart at denne sykkelen har utrolige kapasiteter. Vi har snodd oss gjennom svingene opp mot Snertingdal, og tatt hompetitten-veien ned til Torpa. At det ikke frister å gjenta siste del av ruta, er ikke sykkelens skyld.
Ingen kjøper en ZX-6R for å kjøre komfortabelt. Setestoppen er forholdsvis minimal. Chassiset er stramt og kontakt. Skarpe kanter, spor i asfalten og norske fylkesveihumper går rett i armene og ryggen. Kjørestillingen er svært sportslig, men likevel en tanke mer human enn de meste ekstreme sportssyklene. Det takker vi for. Likevel, knevinkelen er skarp, fothvilerne sitter høyt og styret er forholdsvis lavt og langt framme. Det gir en sittestilling som ikke føles ok før speedometeret viser over 100. Dette er den kanskje største ulempen med moderne sportssykler. De er rett og slett ikke laget for norske fartsgrenser.
Motoren er i store trekk den samme som før, men med noen ekstra hester på topp. 128 ved 14.000 omdreininger. Effektkurven er jevn og fin hele veien, med skikkelig spark på toppen. Da hviner det i alt som snur rundt, og det brøler i luftfilterboksen. Men eksoslyden forsvinner helt i den nesten vulgært store potta, som i tråd med ny filosofi om massesentralisering er flyttet ned igjen.
Motoren drar herlig godt helt fra 4000. Fra 8000 begynner moroa for alvor, og på topp er frasparket enormt i forhold til det 600-kubikkerne presterte for få år siden. Men igjen, motorkraften er ganske enkelt tilstrekkelig, Det handler mer og mer om å lage gode chassis.
Der ligger Kawasaki helt i front akkurat nå.
Og det kan være alt fra enkelt til veldig kostbart å fikse.
11.02.12 - 02:56
Her er den komplette listen:
11.02.12 - 36:05
Da er det kanskje ikke så rart at det ble kroken på døra?
11.02.12 - 10:51