Når tilgangen på kattunger er så formidabel som den faktisk er, opplever vi at mange mennesker blir katteeiere nærmest på impuls. At en katt kan leve i 20 år virker nok som en fjern tanke for mange der og da.

Vi vil derfor på det sterkeste anbefale at katter blir kastrert/sterilisert fra de er fem-seks måneder gamle. Dette er den enkleste måten å forebygge hjemløshet på hos katt. Vi opplever til stadighet at mange fortsatt tror at en hunnkatt bør føde minst et kull med kattunger før hun blir sterilisert. Dette er ikke riktig, et svangerskap og fødsel er en langt større påkjenning og risiko enn sterilisering. Derfor er det viktig at katter blir kastrert/sterilisert så fort de er blitt kjønnsmodne.

Når det gjelder anskaffelse av katt, er det en rekke faktorer man må tenke grundig gjennom på forhånd. En katt kan som tidligere nevnt bli opp mot 20 år, har man mulighet til å ta vare på dyret i så lang tid framover? Selv om det stort sett er gratis å anskaffe katt, vil det likevel innebære en rekke utgifter som veterinær, mat, sand, utstyr (kattebur, kattedo, leker, klatrestativ) og pensjonat i ferier hvis man ikke har noen til å passe katten.

En annen faktor som ofte kommer litt i bakgrunnen er boforhold. Hvis man leser omplasseringsannonsene på finn.no og liknende nettsider, opplever man er veldig høyt antall katter som søker nye hjem. Det er påfallende hvor mange av dem som omplasseres nettopp på grunn av flytting. Veldig mange av de kattene er unge, og det vitner om at eierne ikke har planlagt katteholdet sitt tilstrekkelig. Det er ingen selvfølge at det er tillatt med dyr når man leier bolig. Og jo flere dyr man har, jo vanskeligere er det å få leid bolig. Da har man som leietaker langt færre boliger å velge i.

En annen vanlig grunn for at folk ønsker å omplassere katten sin er allergi. Har man mistanke om at man reagerer allergisk på katt, bør man besøke folk med katt. Man kan gjerne også «passe» naboens katt i ferien for å se om det gir noen utslag. Det er gjerne når man er i nærheten av katt over en viss periode at allergiske reaksjoner gjør seg gjeldende.

Til slutt vil vi få nevne viktigheten av id-merking av katt. Vi opplever til stadighet katter som kommer på avveie. For å kunne finne rettmessig eier er mikrochipping av katt den enkleste måten. Det innebærer ingen smerte eller risiko for katten, og er dessuten en engangsutgift for eieren. Id-merkingen går ut på i praksis at en id-brikke på størrelse med et riskorn injiseres under kattens nakkeskinn. Id-brikken inneholder et nummer som registreres i en database og er unikt for hver enkelt katt. Skannere finnes hos veterinærer, politi og Dyrebeskyttelsens lokalforeninger.

Det kan ikke hindre katten i å komme på avveie, men derimot hjelpe den å komme hjem.

Nina Jørstad, Dyrebeskyttelsen Norge

avd. Lillehammer