Jeg har lyst til å kaste fram noen tanker som jeg mener skogbruksnæringa bør sette søkelys på.

Vi som bor slik til at vi er omringet av skog og utmark har mange fordeler. 83 prosent av Søndre Lands areal består av skog, og vi har hundrevis kilometer skogsbilveg, veger som primært er bygd for å frakte tømmer ut av skogen. De samme vegene må også kunne brukes til å gi bygdefolk og besøkende lettere atkomst til skogen. Hvis vi skal kunne markedsføre oss som ei bygd med gode muligheter for natur- og friluftsopplevelser, må vi også tåle å se folk i skogen vår.

Fra tid til annen blir skogeiere oppfordret av myndighetene til å sette opp bommer på sine skogsbilveger for å redusere motorisert og menneskelig ferdsel, for å ta hensyn til sårbart dyreliv. Slik ferdsel kan nok være en økologisk belastning i de mer befolkede områder i Norge, men i Søndre Land er ikke dette noe stort problem per dags dato.

På de store skogsbilvegene må man i dag løse billett, noe jeg tror folk synes er greit. Det koster en del kroner å vedlikeholde disse vegene. De små vegene er derimot ofte stengt med låst bom.

Jeg mener at disse med stor fordel kunne stå åpne. Småvegene har en tendens til å gro igjen med gras, og mer bruk ville i så måte være positivt. Er det hytter i området, er det bare en fordel å ha flere «oppsynsmenn» i området, og i tilfelle branntilløp vil utrykningspersonell komme raskere fram. Mange av våre fiskevann «overbefolkes» av småfisk, så vi trenger flere stangfiskere på besøk. Salg av fiskekort er jo en inntektskilde. Man skal ha forståelse for at noen vil sette opp en bomkasse også på de mindre vegene fordi man kanskje har hatt store utgifter på vegen, og det forstår folk. Hvorfor vegene stenges i vårløsningen tror jeg også folk skjønner.

Det blir mer og mer viktig for oss skogeiere å ha et godt forhold til bygdas befolkning. Vi kan og bør være vesentlige bidragsytere for trivsel i bygda. Dette er med på å sikre bosetting. Blir vi sett på som positive, imøtekommende og reale folk, er jeg sikker på at dette vil slå positivt tilbake når viktige saker skal avgjøres i politiske organer. Vi kan også få viktig støtte fra dem som bruker skogen som rekreasjonsområde.

Mitt budskap til mine skogeierkolleger er altså at vi bør tilby alle som ønsker det, tilgang til våre skogsbilveger. Jeg tror summen av å åpne opp alle låste bommer vil bli positiv. Vi får fornøyde sambygdinger, bedre markedsføring av våre områder (økt verdi), og vi kan bidra til å fjerne noen av de gamle fordommene. Kan vi framstå som godt reflekterte søndrelandinger blir det ikke særlig fristende å la finansspekulanter kjøpe opp skogen i vår kommune. Jeg er sikker på at bygda og kommunen er tjent med å ha lokale skogeiere som betrakter sin eiendom som et lån fra sine etterkommere.

Til slutt ønsker jeg alle hjertelig velkommen til å kjøre på mine skogsbilveger på Askvig Nordre (har en ny som snart er ferdig, som går inn til Askvigsætra).

Jeg oppfordrer alle til å være forsiktige med bålvarme i utmark og følge de anvisninger som vegeier opplyser om på oppsatte skilt.

God tur!

Ola Askvig,

skogsbilvegeier