- Ja, det vil være et særdeles dårlig signal om karakterkravet for norsk fra videregående ble senket fra 3 til 2 for å kunne bli tatt opp i lærerutdanningen. Framtidige lærere skal faktisk lære opp elever til å uttrykke seg korrekt og presist både muntlig og skriftlig. I lys av dette burde heller minimumskravet heves til 4. (For å komme inn på Politihøgskolen må søkeren ha karakteren 4 i norsk hovedmål fra videre­gående).

- Går en 20 til 30 år tilbake i tid, fant en både i grunnskolen og i videregående skoler en større andel lærere med grundigere fagutdanning enn hva som er tilfellet i dag. De hadde også et mye høyere karaktergjennomsnitt fra den tidens videregående skole. I ungdomsskoler og i videregående skoler hadde brorparten av lærerne en grundig fem- til sjuårig fagutdanning fra norske universiteter.

- Personlig egnethet hos den enkelte lærer er helt påkrevet for at de i sine daglige møter med elevene kan gjøre dem til «gagns mennesker» og gi dem gode ferdigheter og kunnskaper i de ulike skolefagene.

Ellers kan læreryrkets status først og fremst bedres ved at hver enkelt lærer får utøve sitt arbeid på en autonom og profesjonell måte. Alle mennesker har et forhold til skolen. Det fører til at en del forståsegpåere og synsere blant politikere, konsulenter og elevorganisasjoner presser fram misforståtte og dårlige løsninger og setter dårlige rammebetingelser for skoleverket.

Eksempler på dette er ulike regionale og lokale skoleløsninger som skaper ulikhet og urettferdighet for både elever og lærere, videre en fraværsordning som gir elevene rett til ikke å få ført sitt reelle fravær i karakterbøker og på vitnemål. I tillegg kommer uvettig bruk av tid til dokumentasjonsskriv og rapporteringer samt vitenskapelig useriøse spørreundersøkelser fra skoleeier.

Parallelt med alt dette ligger selve tidsånden som både elever og lærere må forholde seg til og som direkte og indirekte hindrer god læring i skolen. Barn og ungdommer lever i dag i et flash-flash-samfunn der de til enhver tid bombarderes av inntrykk fra ulike aktører som forsøker å kapre deres oppmerksomhet.

I tillegg arbeider mange av de eldre elevene ganske så mange timer både på ettermiddags- og kveldstid og i helgene for å tjene penger som kan gi dem mulighet til å leve etter standarder som mote- og konsumentsamfunnet setter. De kommer i ei tidsklemme som gjør det vanskelig for mange å godta og innse at de må være villige til å gjøre et hardt arbeid for å få gode resultater i ulike skolefag. Dette tidsåndsfenomenet er med på å svekke læreryrkets status fordi det fører til at elevene nedprioriterer skolen.

Odd Juven,

Gjøvik