Kan det være i erkjennelsen av at pilegrimene tok korteste, eller den mest praktiske. vegen da de i middelalderen valfartet til Nidaros? Folk var nok like fornuftige da som nå. Bodde man på Ringerike og skulle til Trondheim via Hamar, var det like greit å gå over Granavollen; besøke Søsterkirkene, kanskje Steinhuset (for hvile og meditasjon?) samt gå nordover til Tingelstad gamle kirke/St. Petri for så å fortsette over mot Toten.

Vi vet ikke dette sikkert, men vi kan ha lov til å tro at det var slik all den tid sikker dokumentasjon mangler. Slik vet jeg forfattere av historiske spill også tenker. Derfor undrer det meg at Luthen er så «skråsikker» på at den vestre pilegrimsleden er feil.

Allerede i overskriftene, «Pilegrimsbutikken i Gran» og «Pilegrim i Norge. Mest egeninteresse?», oser det av negativitet. Og jeg spør: Hva er hensikten?

At Luthen har lang erfaring med pilegrimsarbeid, behøver vel ikke å utelukke at også andre har de beste tanker for at dagens og framtidas pilegrimer skal få ulike alternativer. Ikke alle ønsker å gå veldig langt, men de kan oppleve mye godt for sjel og sinn ved å ta kortere deler om gangen.

Uansett må det være godt ryddede og merkede leder, slik Luthen påpeker, med muligheter for brukbare overnattinger og enkel, god norsk mat. «Dagens pilegrimer går ikke i munkekutte ... de er moderne mennesker som søker en meningsfull ferie», sier Luthen. Ja, nettopp! Folk som er på ferie kalles faktisk ofte turister. Og disse skal ønskes hjertelig velkommen til våre pilegrimsleder enten de velger den østre eller vestre leden sørfra.

Alle positive tiltak for å få flere til å vandre som pilegrim forskjellige steder må ønskes velkommen, uten at det skal betegnes som egoisme. Det gagner ikke saken.