|
Dette er plassen for dine idéer, meninger og forslag. Navn og adresse må i
alle tilfeller oppgis, også når navnet ikke ønskes i avisen. Vi
forbeholder oss retten til å forkorte lange innlegg. Tilsendte
innlegg blir ikke returnert. Adressen: Oppland Arbeiderblad,
Rambekk, Postboks 24, 2801 Gjøvik |
Den siste uka er undertegnede, Kurt Oddekalv, blitt kritisert for å være en usympatisk og useriøs klovn, og for å fare med desinformasjon og gale påstander om norsk lakseoppdrett. Det er imidlertid ikke undertegnede som ødelegger for oppdrettsnæringen, men industrien selv ved å ikke ta på alvor de miljøutfordringene de nå står midt oppi.
| Miljøkriger Kurt Oddekalv | |
| Publisert 08.07.2010 kl 03:00 Oppdatert 09.07.2010 kl 13:19 |
Det siste alvorlige støt mot norsk lakseoppdrett kom i form av en dokumentar på kanalen France 3. Det medfører dog ikke riktighet at initiativet til dette dokumentarprogrammet kom fra undertegnede; Norges Miljøvernforbund ble kontaktet av fransk tv som søkte hjelp til å dokumentere de fakta de lette etter. Norges Miljøvernforbund har jobbet med og mot dagens norsk oppdrett de siste 20 år, men har det siste halvannet år kjørt en informasjonskampanje om miljø- og helsekonsekvensene av norsk oppdrett. I påstandene som er framsatt i media hevdes det at NMF ikke kan dokumentere sine påstander. Dette er blank løgn! NMF støtter seg på internasjonale studier og uttalelser gitt av kompetente personer og institutter.
19. mars 2010 fikk avisa Firda bekreftet av Tonje Høy i Statens legemiddelverk at Legemiddelverket hadde gitt etter for sterkt press, trolig fra fiskerimyndigheter (fiskeriministeren?) og/eller oppdrettsnæringen (FHL/EFF), på å tillate flubenzeroner i oppdrettsindustriens kamp mot lakselus.
Havforskningsinstituttet hevder at diflubenzuron absorberes lite i tarm hos laks, og opptil 90 prosent av stoffet skilles ut i uforandret form. 10 prosent av flubenzuronene blir imidlertid tatt opp av fisken. Havforskningsinstituttet har gjort studier og funnet parakloranilin, en farlig og kreftfremkallende metabolitt som dannes når flubenzuroner omdannes i kroppen. Parakloranilin er i sin tur et vanskelig nedbrytbart (persistent) stoff som vandrer rundt og oppkonsentreres i næringskjeden. Dette får følger for mennesker som spiser fisken. Det er fra før av kjent at blant andre engelske og amerikanske helsemyndigheter advarer gravide og små barn mot å spise oppdrettsfisk.
Norsk oppdrettslaks har en tilbakeholdelsestid på 195105 døgngrader etter slakting, mens amerikansk regelverk tilsier 340 døgngrader tilbakeholdelsestid. Betyr dette at norske forbrukere tåler mer, eller at amerikanske forbrukere er mer krevende? Bruken av flubenzuroner bagatelliseres av Havforskningsinstituttet dette er helt utrolig, men knapt nok oppsiktsvekkende når en vet at 6 av 9 styremedlemmer i Havforskningsinstituttet har tilknytning til oppdrettsindustrien i en eller annen form.
I oktober-november i fjor gikk NIFES ut for å forsvare norsk oppdrettslaks. Bakgrunnen var at instituttet fra 20022009 hadde tatt over 9000 prøver av fisk uten å avdekke rester av flubenzuroner. Dette er besynderlig med tanke på at de omtalte stoffene ikke ble tatt i bruk før september 2009!
Daglig leder i organisasjonen Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, mener det må stilles krav om lukkede oppdrettsanlegg et krav som først ble fremmet av NMF med undertegnede i spissen. Evensen har langt på vei rett, men ikke i at «dette vil sette et endelig punktum for både lakserømming og spredning av lakselus». En gjennomført omlegging av dagens oppdrettsmetoder krever også at vannet i merdene pumpes opp fra vannlag dypere enn 50 meter. Dette er nødvendig for å unngå vannlagene i de øverste 30 meter, der det er fotosynteseaktivitet og lakseluslarver. I tillegg må det kunne kreves at denne industrien som alle andre transporterer vekk og renser alle sine utslipp.
Fiskeoppdrett er en hyllevareindustri som har eksistert i flerfoldige år. Hvis fiskeriministeren nå er av den oppfatning at oppdrettsnæringen må bevilges mer forskning, må grunnen være at ministerens «venner» skal være leverandører.