Hvis dette er riktig, er det nok et bevis på ulovlig utsetting av ulv i Skandinavia, og at boka Toverud tidligere har gitt ut om Utsetting av ulv i Norge og Sverige 1976-2001 bør tas alvorlig.

Og det at svenskene nå vil importere 20 ulver legalt fra Russland for å fornye genene til den skandinaviske ulvestammen, må vel også være et bevis på at opphavet og genene til den eksisterende ulvestammen ikke er kommet hit på egne bein.

Jeg og mange med meg er ikke i tvil om at de ulvene som begynte og dukke opp på forskjellige steder, og herje med våre matnyttige viltstammer og beitedyr, er blitt ulovlig utsatt. Dette anser jeg som den verste faunakriminelle handling i nyere tid, og det ser ut som mange av våre toppolitikere på storting og regjering er så handlingslammet i forhold til denne forbrytelsen at de fortsatt lar det skje.

Det kunne vært interessant å fått vite hvor mye denne såkalte Galven-tispa har kostet skattebetalerne, i form av forskning, skadeerstatninger, helikopterutgifter til merking og søk, og nå sist alle ressursene som er gått med til innfanging og flytting. Og mest sannsynlig dukker hun opp igjen i saueflokkene som hun tidligere har massakrert, og pengesløseriet vil fortsette.

Er det ikke snart på tide at noen setter foten skikkelig ned mot dette vanvittige ressurssløseriet denne rovdyrpolitikken representerer, og alle de tragediene den forvolder?

En kan ha god grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved de som har ansvaret for dette. I front for denne politikken står toppene i Miljøverndepartementet, representert ved Erik Solheim med sin statssekretær Heidi Sørensen. Når vi vet at disse to, som tilhører det mest ekstreme rovdyrvennlige partiet i regjeringen, og til tross for at de tilhører et av landets minste partier, er tillagt så mye makt at de kan diktere denne nasjonale tragedien.

De gir blaffen i at denne politikken strider mot FNs menneskerettskonvensjon, som sier at «når rovdyrene blir en trussel mot tradisjonelle næringer er det brudd på menneskerettighetene».

I Aftenposten 4. februar kunne en lese at vår utenriksminister Jonas Gahr Støre har hatt en tøff tone mot Russland for brudd på menneskerettighetene. Det er vel viktigere for våre toppolitikere å reise verden rundt og påpeke andre lands brudd på menneskerettighetene enn å leve etter de samme prinsipper i eget land.

Her i landet er de medansvarlige for at slike brudd stadig forekommer. Det gjelder også i aller høyeste grad landets største parti (Ap) som hadde makta da denne rovdyrpolitikken ble trumfet igjennom. Etter påtrykk av ekstreme rovdyrvernere og urbane avstandsromantikere er dette rovdyråket tredd nedover hodene på dem som gjør noe av det viktigste i verden, nemlig å produsere mat.

At ansvarlige stortingspolitikere fortsetter å la dette skje, er for meg helt uforståelig. Føler de seg så høyt hevet over vanlige folk i Bygde-Norge at disse bare kan ofres på rovdyrpolitikkens alter?