Allerede fire dager seinere, onsdag 10. mars, viser det seg at Jensens bekymring ikke var uten grunn.

Da mener «Bjørn» i et innlegg at de som har engasjert seg mot utslipp fra Skibladner nå må «holde kjeft». Hvor mange andre slike «småutslipp» skal uttalelsene legitimere?

Vi må ikke glemme at grunnen til at Mjøsa i dag «tåler» et slikt utslipp, er at en tidligere har klart å gjøre noe med de mange, små og store utslippene. Hvis det nå sprer seg en holdning om det ikke er så farlig, er vi snart på gale veger igjen.

Et forhold som forundrer undertegnede, er at de ansvarlige instansene slipper så lett unna, både nå og i tidligere tilfeller. Hvis en industribedrift, for eksempel i industriparken på Raufoss, hadde forårsaket et tilsvarende utslipp, ville «helvete» vært løs. Derfor er det også gjort en stor innsats fra bedriftenes side, blant annet med vedlikehold og inspeksjonssystemer. Hvordan står det til med slike ting i kommunenes anlegg? Har eieren gjort en feileffektanalyse (FMEA) for å finne ut hva som kan gå galt, og hva som må gjøres for å forhindre det? Har de gjort alle nødvendige tiltak for å hindre at det går galt? Svaret er åpenbart nei. Hva slags inspeksjonsrutiner har de, og hvor ofte gjøres inspeksjonene? Hva har de gjort for å lære av likende hendelser i nær fortid? Eksisterer det planer for hvordan en raskest mulig skal få stoppet et utslipp, om ulykka er ute? Hva slags (økonomiske) konsekvenser bør det få for en eier som «tillater seg» slike miljøsynder?

Slike spørsmål har vært fraværende i det offentlige ordskiftet, så vidt vi har kunnet se. Vi håper at noen likevel stiller dem. De nærmeste til å gjøre det, må vel være Klima- og forurensningsdirektoratet, det tidligere SFT.

Essensen er at slike ting ikke skal skje. Når det likevel skjer, er det noen som ikke har gjort jobben sin. Da må vi, som et minimum, kunne forvente at de tar det inn over seg og sørger for at tiltak settes i verk, som hindrer nye tilfeller.

Vi vil gjerne høre (av de ansvarlige) hvilke tiltak som nå blir satt i verk for å unngå at tilsvarende ting skjer i framtida.

Bjørn Frøsaker

og Paul Lindviksmoen,

Naturvernforbundet GTL