Vi politikere blir ofte påminnet, senest ved Trond Ellingsbø i GD 20. januar, at landbruk er en politisk næring og et politisk ansvar. Dette betyr at vi politikere må være vårt ansvar bevisst i forhold til landbrukets betydning for samfunnet i Oppland. Og for Oppland er landbruket meget viktig.

Fylkeskommunen har fra 1. januar 2010 fått et ansvar i forhold til landbruk etter forvaltningsreformen. Vi er også interessert i å ta et ansvar. Et ansvar for å påvirke sentrale myndigheter for å ta riktige valg for næringen.

I Oppland fylkestings innspill til jordbruksmelding legger vi vekt på flere elementer, men det viktigste for oss er at inntekt må stå i samsvar med nedlagt arbeid. Et fåtall av bøndene i Oppland livnærer seg hundre prosent av landbruket, eller sagt på en annen måte; de aller fleste som produserer mat i Oppland, må ta seg annet arbeid for å få råd til å produsere mat.

I tillegg til å produsere mat som er og skal være primæroppgavene til landbruket, produserer også landbruket store fellesgoder og er nærmest en forutsetning for deler av lokalt næringsliv, reiseliv, kulturliv og annet. Det vil si at et landbruk i tilbaketog vil også gi store konsekvenser for andre næringer som Oppland er avhengig av. Ikke minst i forhold til en befolkningsutvikling vi alle arbeider med å snu.

Landbruket er viktig i Oppland, men det er viktig i en slik debatt å løfte blikket. På globalt nivå snakkes det om en matvarekrise. Matvareproduksjonen er for lav og for ujevnt fordelt for den befolkningsøkning verden står ovenfor i framtida. I europeisk sammenheng har Norge nest minst selvforsyningsgrad, det er kun Island som ligger under. Dette reiser et etisk spørsmål i forhold til at et av verdens rikeste land i stor grad avhenger av importerte matvarer fra fattigere deler av verden.

Landbruk og selvforsyning er også en del av klimaløsningen. En matvare kan i dag bli høstet, bearbeidet og pakket på tre forskjellige kontinenter. Matproduksjonen fra A til Å medfører i økende grad transportutslipp. Det samme gjør import av matvarer.

Hvis vi skal løse klimautfordringene må man legge mer vekt på at storregionene i Europa, for eksempel Skandinavia, i større grad skal være selvforsynte. Fokus på og belønning av bruk av kortreist mat vil kunne bidra til å redusere klimautslippene i stor grad, i tillegg til å støtte opp om lokalt næringsliv og landbruk.

Landbruk er en politisk næring, men også en forbrukers ansvar. Offentlige institusjoner er store forbrukere av møte- og konferanselokaler. Hvorfor kan ikke det offentlige også stille krav om at en viss andel av maten som serveres skal være produsert lokalt. Dette vil både være et klimatiltak, men også et tiltak for å skape merverdi i det lokale landbruket. Å få det til er absolutt ingen umulighet. Det er faktisk fullt mulig gjennom langsiktig planlegging og samarbeid.

Et slikt initiativ må være en del av en helhetlig politikk for Oppland fylke. For å lykkes med landbrukspolitikken i framtida må flere dra sammen. Oppland fylkesting leverte innspill til jordbruksforhandlingene. Vi kalte det et startskudd. Landbrukspolitikken har altfor lenge vært utenfor fylkespolitikken. Med forvaltningsreformen kom en mulighet til å gjøre landbruk en del av den regionale utviklingen som fylket har ansvar. Endelig.

Mandag ble det arrangert et samråd for å få innspill til ny landbruks- og matmelding som skal opp i Stortinget. Her blir mye av den framtidige landbrukspolitikken lagt. Vi akter å ta del i dette arbeidet. Utover våren vil fylkespolitikere utforme et innspill til denne stortingsmeldingen. Et slikt innspill vil også forplikte. Derfor vil vi også utarbeide en egen landbrukspolitikk for Oppland fylke som inneholder alle elementer hvor vi sammen med Fylkesmannen, Innovasjon Norge og andre kan utgjøre en forskjell.

Her er også et tett og godt samarbeid med næringsorganisasjonene utrolig viktig og en forutsetning. Blant annet omhandler dette utfordringene innenfor kompetanse og rekruttering. Der er vi allerede godt i gang.

Oppland er på flere områder i en særstilling. Blant annet i forhold til produksjon av kvalitetsmat, gode institusjoner innenfor landbruksforskning og ikke minst sterke fagorganisasjoner gjør at vi har alle muligheter til å lykkes. Landbruket er en politisk næring. Derfor må også vi politikere ta ansvar.

Kjetil Lundemoen (Ap),

leder av kommunalkomiteen

i Oppland fylkesting