Gjøvik-jenter finnes ikke bare i Gjøvik by.

De er bosatt over hele verden,

men har sin gamle identitet, og har ikke skaffet seg en ny.

Gjøvik-jenter er og blir de samme

når de er innpodet med Gjøvik-ånd,

de er knyttet sammen med et usynlig bånd.

Vi mailer, skriver, og telefonen flittig benyttes,

vi er som en fellesorganisasjon,

blir noe ufordelaktig om Gjøvik hevdet,

er vi raskt i sterk opposisjon.

Nå drøftes seint og tidlig 150-årsjubileet

i den hvite by ved Mjøsas strand.

Klart at «gamle» Gjøvik-jenter planlegger

å samle seg i hjembyen fra alle land.

For byjubileet i 2011 dem alle hjem nå leder,

fra Danmark, Tyskland, Amerika

og fra Sveriges solkyst, og fra mange andre steder.

Så nå må Gjøvik sentrum som fuglen Føniks hastig oppstå.

Slik at tilbakevendte Gjøvik-jenter kan oppleve det de en gang så.

Travle butikker, kafeer med rosegeraniumer i vinduer,

myldrende liv i Storgata, alt det de har i hjertet gjemt.

Det nytter ikke med lurerier, for ingenting av dette har de glemt.

Men, etter jubileet kanskje uante ting nå skjer,

som at «gamle» Gjøvik-jenter ikke vil forlate byen mer.

Da har Gjøvik kommune et problem,

om det ikke bygges en to-tre nye sykehjem.

Men slike småting ordnes, begeistring anes

som nok vil slå ut i lys lue.

Slik at «gamle» Gjøvik-jenter kan sitte på sin veranda

i alderdommen, og trygt utover Mjøsa skue.

Marit Lønstad,

Åsmarka