Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

Slik spør Samarbeidsrådet for tro og livssyn i det de overleverte rapporten med tittelen «Livsfaseriter religions- og livssynspolitiske utfordringer» til regjeringen 16. november i år. For det er mye, veldig mye, som er uklart og udefinert på livssynsområdet i Norge. Virvaret rundt skolegudstjenestene er bare et av dem. Det mangler med andre ord en enhetlig livssynspraksis som blir i stand til å sette noen prinsipielle grenser for hva enkelte tros- og livssynsorganisasjoner kan tillate seg på tvers av lovverket.

Rapporten viser også at det er et stykke fram til at alle livssyn har like muligheter til å praktisere sine ritualer i verdige omgivelser, uten ekstra økonomiske belastninger. Her er det fremdeles stor forskjell på liten og på stor. Livssynsnøytrale seremonilokaler, som kan brukes av alle, er et sårt tiltrengt og viktig element i denne saken.

Kommunene, med sin anstrengte økonomi, ser ikke ut til å kunne løse dette i overskuelig framtid. Men heldigvis har enkelte begravelsesbyråer rundt om i landet likevel grepet stafettpinnen, og bygger private seremonilokaler til bruk for allmennheten.

Når du er for gammel til å kjempe imot. Når du er for liten til å være kritisk. Når du er for syk til å si ifra. Da kan du oppleve at du ikke kan velge bort religiøs påvirkning, selv om det er det offentlige hjelpeapparatet du får bistand fra.

I barnehager, rusomsorgen og eldreomsorgen må du noen ganger ta den religiøse, for mange en uønsket, påvirkning med på kjøpet. For noen vil det oppleves både som respektløst og kunne karakteriseres som et overgrep mot eget livssyn. Den påfølgende forventede ryddingen i livssynsproblematikken bør kunne hilses velkomment, om ikke annet, på et prinsipielt grunnlag, av alle.