|
Dette er plassen for dine idéer, meninger og forslag. Navn og adresse må i
alle tilfeller oppgis, også når navnet ikke ønskes i avisen. Vi
forbeholder oss retten til å forkorte lange innlegg. Tilsendte
innlegg blir ikke returnert. Adressen: Oppland Arbeiderblad,
Rambekk, Postboks 24, 2801 Gjøvik |
En forutsetning for god matomsorg, er samspillet mellom fagpersonell som lager eller forbereder maten, helsepersonell og de som serverer måltidene.
| Nils Terje Tangnes, leder i Kost- og ernæringsforbundet avdeling Oppland | |
| Publisert 22.10.2009 kl 03:00 Oppdatert 22.10.2009 kl 13:46 |
For at vi skal lykkes, må alle som er involverte ha nødvendige kunnskaper og være motiverte for å bidra til at matomsorgen skal bli best mulig. Vi må ha evne til å sette oss inn i pasientenes situasjon.
God kommunikasjon, opplæring, motivasjon og kunnskaper om riktig ernæring til brukerne, er altså nødvendig i alle ledd. Vi må ha et system som fanger opp de som ikke får i seg nok mat og drikke og har dårlig matlyst, slik at disse får tilbud om alternative måltider.
I sykehjem med beboere som spiser små porsjoner, kan det ofte være nødvendig å proteinberike og tilsette maten ekstra energi.
Det må legges vekt på trivelige omgivelser, pent servise og ro til å nyte måltidene. Det må gis god tid til de som har problemer med finmotorikk og av andre grunner spiser sakte. God matomsorg vil si at det er samsvar mellom tilbud og behov.
Hvilke produksjonsmetoder og organisering som benyttes, er opp til institusjonseierne å velge. Nærheten mellom matfaglig personell og bruker er av stor betydning. Å kunne tilby næringstette og ferske råvarer som for eksempel en stor andel rent kjøtt, fisk, nykokte poteter og grønnsaker må vektlegges i menyene.
De fleste institusjonskjøkken og større felleskjøkken er godt utrustet med moderne utstyr og har dyktig personell, som ønsker å gjøre sitt beste.
De siste årene har flere kjøkken investert i utstyrt til langtidskoking, varmpakking og vakuumpakking av mat. Dette er utstyr som næringsmiddelindustrien har benyttet i mange år. Storkjøkken med slikt utstyr, kan da produsere mat på lik linje med industrien, eller pakke om ferdigmat fra industrien til lengre tids lagring, men da i mindre målestokk.
Regnestykket blir å finne ut hva det koster i arbeid og håndtering, bruk av emballasje, ressurs- og energiforbruk, slitasje, pakking og ompakking, koking, nedkjøling, lagring, distribusjon og reoppvarming i våre kjøkken. Dette i motsetning til å lage maten i det enkelte institusjonskjøkken, det vil si i hovedsak, koke og servere.
En ting er sikkert: Vi som fagpersoner kan og skal bidra med våre meninger og erfaringer ved å informere våre arbeidsgivere og politikere. Dette for å hjelpe til med å kunne ta beslutninger.
Den dagen regnestykket er gjort og det er fattet et vedtak, uansett resultat, er det viktig at alle er lojale mot det som er bestemt og at vi gjennom prosessen ender opp med at brukere blir satt i sentrum og får velsmakende og sunne måltider.