Hver gang det kommer påstander om at noe inneholder miljøgifter, så strekker norske forskere og helsepolitikere seg så langt som til å snakke om føre var-prinsippet.
Kan det være en god idé å trekke tilbake produktene, mon tro? Eller skal vi nøye oss med å advare mon dem? Eller er aktørene ofte multinasjonale konsern for store til at vi «kan» involvere oss?
Nå er det faktisk slik at vi kan lage disse produktene uten gift om vi vil. Vi kan lage solkrem for babyer som ikke er giftige, men gjør det sjeldent, noe den partipolitisk uavhengige Grønn Hverdags forbrukertest viser, hvor eksempelvis Nivea Childrens Sun Spray, en solkrem full av verstinger; hormonforstyrrende, allergiframkallende så vel som kjemikalier kategorisert som miljøgift, ligger langt ned på listen.
Dette produktet er i «godt selskap». Produktutviklere kan lage tåteflasker som ikke inneholder bisfenol A, et hormonforstyrrende stoff. Vi er faktisk i stand til å lage forbruksartikler som ikke er skadelige for levende organismer, eller for den saks skyld, produkter som ikke er petroleumsbaserte. Vi vet det.
Mange økologiske produkter beviser også dette ved å velge innpakning som kan legges rett i komposten, og hvor innholdet er så rent at man antakelig til og med kunne ha spist det. Jeg sier det igjen, det er mulig å lage like gode hygieneartikler og husholdningsprodukter uten hormonforstyrrende, kreftframkallende og miljøfarlige stoffer.
Det er ikke et spørsmål om føre var lenger. Slik jeg ser det, er det mer «To be, or not to be». Når vi fant de første kreftcellene med deodorantpartikler var det et tegn i tiden (jamfør P. Darbre, DK Mirick, S. Davis, DB Thomas). Når vi oppdaget økningen av kreft i områder vi daglig smører med produkter vi vet at mest trolig er skadelig for organisk materiale, var det på høy tid.
Folkehelseinstituttet trekker på skuldrene. De må antakelig vise til en 100 prosent vitenskapelig bevist årsakssammenheng for å kunne vise et verdimessig standpunkt, eller bidra til en konkurransevridende konklusjon. Kanskje de ikke orker å overbevise oss om at vi faktisk består av organisk materiale, og er naturvesener med selvhelbredende evner? Kan hende har de glemt det selv.
Personlig har jeg valgt å følge min egen logikk, og å bedrive research på egne premisser. Det betyr ikke å lese forsidene på Dagbladet og VG, men heller oppsøke kritiske, selvstendige og spesialiserte fagorganer. Vi skal ikke forvente at alle gidder det! Det er derfor vi har politikere.
Men dersom politikerne våre ikke makter å gjøre noe, bør i alle fall vi benytte vår forbrukermakt ved å bevisst kjøpe miljømerkede eller andre sertifiserte produkter. Vår markedsliberalistiske hverdag gjør at vi har makt om vi bruker den. Om vi ikke bruker den, har markedet makt over oss. Og over politikerne våre.
MDGs programfestede standpunkt vedrørende mindre forbruk skal få ligge i denne omgang, i mellomtida kan vi begynne med å bli bevisst hva vi faktisk forbruker!
|
Dette er plassen for dine idéer, meninger og forslag. Navn og adresse må i
alle tilfeller oppgis, også når navnet ikke ønskes i avisen. Vi
forbeholder oss retten til å forkorte lange innlegg. Tilsendte
innlegg blir ikke returnert. Adressen: Oppland Arbeiderblad,
Rambekk, Postboks 24, 2801 Gjøvik |
Alle som gir oss svar
innen 20. februar blir med i trekningen av et universalgavekort på 5000
kroner.
Vi trekker også ut 20 bidragsytere som hver får tilsendt en Oppland
Arbeiderblad dagtursekk.
Oppland Arbeiderblad er hele tida opptatt av å skape et godt redaksjonelt
produkt. Mange av våre lesere har sterke meninger om avisa om hva som
fungerer godt og hva vi med fordel kan forandre.
Herved er du
utfordret til å gi oss klar tilbakemelding.
Kommentarer kan komme på trykk i Oppland Arbeiderblad.
Dette kan du gjøre som medlem i mjosby.no:
I mjosby.no finner du soner om foto, musikk sport, mat, politikk, fiske, håndarbeid, hobbyer og mye mer.