Livsoppholdssatsene for de fattigste har sunket betydelig og jevnt i verdi siden 1994 samtidig som de andre menneskene har fått 30% økt kjøpekraft bare på de åtte årene. Vi opplever at erfaringer og kunnskaper blant fattige, brukerorganisasjonene, ansatte i hjelpeapparatet, forskere og andre aktører innen fattigdomsfeltet ikke blir tatt alvorlig av politikerne.

Det er nå bare måneder igjen til Stortingsvalget i 2009. Vi kan slå fast at heller ikke den rødgrønne regjeringen har lykkes med å avskaffelse fattigdommen. I en tid preget av uro i verdensøkonomien og raskt økende arbeidsledighet i Norge, er fokus på kampen for fattigdomsbekjempelse enda viktigere. Vi utfordrer nå både de rødgrønne partiene og opposisjonspartiene på Stortinget til å komme med klare og konkrete lovnader foran valget i 2009- med en konkret plan for å avskaffe fattigdommen i landet vårt.

Det er uverdig og det er en skam at ett av verdens rikeste og beste land å bo i, har så mange familier som lever uten midler til nødvendig og rimelig livsopphold. Dagens fattigdom er i hovedsak skapt ved politiske avgjørelser. Det er derfor mulig å avskaffe fattigdommen dersom det er politisk vilje til dette. Vi har følgende konkrete krav til politikerne, som det er fullt mulig å gjennomføre straks. Her er våre 8 ”bud” eller 8 punkts plan:

1. Kampen mot fattigdom handler om menneskesyn og menneskeverd. Alle mennesker har rett til et verdig liv. Folk må sikres tilstrekkelig til livets opphold, og barn må sikres trygg og god oppvekst uten egenandeler i skole og fritidsordning. På den måten vil de kunne ha muligheter til å delta på alle arenaer. Ved dette vil vi kunne frigjøre både talenter, evner og ressurser hos de samme menneskene. Vi ønsker at alle skal bli behandlet som et medmenneske, som en medspiller og en ressurs.

2. Arbeid til alle er det viktigste punkt i fattigdomsbekjempelsen. Arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringstiltak må styrkes, og NAV må tilføres flere ressurser, slik at flere kan komme i arbeid. Det må satses mer på rehabilitering, Næringsliv og offentlig forvaltning må legge til rette for at mennesker som har falt utenfor arbeidslivet kan få nye jobbmuligheter. Brukerorganisasjonene/frivillige organisasjoner kan også spille en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor må brukerorganisasjonene aksepteres, anerkjennelse og tilføres flere ressurser. Ethvert menneske har ressurser og muligheter - det handler om å ta i bruk og støtte opp om nettopp disse ressursene.

3. De som faller utenfor arbeidslivet må gis en økonomisk hjelp som er på et anstendig nivå og som folk kan leve av. Det handler om å gi mennesker forutsigbarhet og et livsopphold som gir dem ”pusterom”. På den måten kan man også på sikt få flere ut i arbeid. Det betyr at den økonomiske sosialhjelpen må ha et nivå som folk kan leve av. Satsene må være lik i alle kommuner og nivået på satsene må rettighetsfestes. Stortinget må garantere en minste ytelse for alle tilsvarende SIFOs satser(SIFO= Statens institutt for forbrukerforskning)

4. Trygdeytelsene må være på et nivå som er tilstrekkelig til livets opphold, slik at man unngår å være avhengig av sosialhjelp i tillegg. Om personer med lønnsinntekt har for lav lønn til å leve av, vil økning av bunnfradraget i skatt være løsningen.

5. Vi må gjenreise den sosiale boligpolitikken. Offentlige myndigheter må styre boligmarkedet, ved bl. a å styrke Husbanken. Husleieregulering må gjennomføres og vi må bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger. Bolig er en menneskerett og bostedsløshet skal ikke forekomme i Norge.

6. Mennesker som møter det offentlige hjelpeapparatet må slippe å stå med lua i handa. Vi forventer at mennesker som søker hjelp blir behandlet med respekt og verdighet. Det handler om å føle seg velkommen og verdsatt som medmenneske- og slippe nedlatende, ydmykende og moraliserende holdninger.

7. Vi må ha et spesielt fokus på barn og fattigdom, fordi barn opplever både stigmatisering og mobbing når foreldrene har dårlig råd. Vi må sikre gratis skole for alle uten egenandeler, likeledes gratis SFO. Gratis mat til alle barn i grunnskolen innehar både et folkehelseperspektiv, et læringsperspektiv og et fattigdomsbekjempelses- perspektiv. Retten til ungdomsklubber må lovfestes.

8. Det store frafallet i videregående skole skaper fattigdom blant unge mennesker. Læreplanene i rykesopplæringen endres fra teoritunge fag og innrettes mot behovene i yrkesopplæringen.

Dette manifestet ble offentliggjort i Vålerenga kirke søndag 29 mars, og hvor følgende personer skrev under manifestet:, og står bak dette.