Men det er likevel tankevekkende for meg å være vitne til tausheten som i stor grad råder både i media, og blant våre politikere, når det gjelder de grusomheter som finner sted i de tamilske områdene på Sri Lanka.

Det dreier seg for øvrig ikke bare om tausheten, men like mye om informasjonen som kommer ut om det som skjer. Sri Lankas regjering har i lengre tid drevet en intens krigføring mot det tamilske folket. Store menneskemengder er på flukt. Mange mennesker er uten rent vann og medisiner. Dette rammer både unge og gamle.

Antall døde og skadede bare stiger. Internasjonale hjelpeorganisasjoner er ikke inne i de tamilske områdene. Der er det heller ingen uavhengige medier. Dermed får vi ingen objektive eller uavhengige rapporter om forholdene som folk lever under. Det er også et faktum at mange av dem som flykter, og tror de søker trygghet i bevoktede regjeringskontrollerte, erfarer det motsatte: Folk blir bortført, voldtatt, drept, og ender sitt liv i en skjult grav i skogen. I tillegg er det også viktig å få fram at kvinner også tvinges til å ta aborter. Dette er en del av bildet, som ikke så ofte nevnes i media.

Vi som er født i de tamilske områdene, og som er så heldige å få bo i trygghet i Norge, føler naturligvis stor uro og bekymring over det som skjer med vårt eget folk. Krigen berører alle tamiler som bor her til lands.

Norge spilte en sentral rolle i fredsarbeidet på Sri Lanka. Nå når krigen herjer i vårt hjemland, så er det bare en appell som gjelder: Norge og andre land må bidra til at Sri Lankas regjering stopper krigshandlingene. Det internasjonale samfunnet kan ikke være passive vitner til det som skjer, men gå aktivt inn for å hindre at enda flere barn og kvinner utsettes for grusomheter som bryter med alle internasjonale konvensjoner som skal sikre menneskerettigheter.

Her er noen kilder:

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=28571

http://www.tamilnet.com/art.html?catid=13&artid=28566