Dette i ett år der Norges Bank og Statistisk sentralbyrå spår en lønnsvekst for resten av samfunnet på rundt 6 prosent. Det vil si at regjeringen ikke vil at sosialklienter skal ha mer å rutte med i år enn i fjor og at de sammenliknet med resten av samfunnet vil få mindre.

Norge går så det suser, og rikdommen øker for hvert år. Men en gruppe får ikke delta i velferdsøkningen og dansen rundt gullkalven. Fra 1993 til 2006 har normallønningene, regulert for prisvekst, gått opp med 48 prosent. I samme periode har sosialhjelpssatsene gått ned med 6 prosent. Med andre ord et vanvittig inntektsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.

Aleneforeldreforeningen har over flere år fulgt utviklingen i sosialhjelpen fordi vi har vært spesielt bekymret for denne gruppen. Barn i familier som mottar sosialhjelp, er svært utsatt for tilleggsproblemer som følge av dårlig økonomi. Å øke de økonomiske forskjellene mellom sosialhjelpsmottakere og det store flertallet av befolkningen, vil gjøre oppvekstvilkårene stadig verre for de barna som i utgangspunktet er mest utsatt.

Regjeringen mangler troverdighet i sosialpolitikken når de fører en politikk som skaper stadig økte forskjeller mellom de som har minst og det store flertallet.