I disse dager sendes LOs utkast til handlingsprogram for perioden 2013-2017 ut til debatt blant tillitsvalgte på grasrota. I mai neste år skal LO-kongressen vedta programmet og gi klarsignal for mobilisering ved stortingsvalget.

En borgerlig regjering med Frp i spissen er den største trusselen mot en god arbeidslivspolitikk her til lands, sier Roar Flåthen i et intervju med Avisenes nyhetsbyrå (ANB). LO-lederen mener at borgerlig politikk vil innebære redusert stillingsvern, færre faste ansettelser, dårligere virkemidler mot sosial dumping og ikke minst konkurranseutsetting av grunnleggende omsorgstjenester.

LO er en interesseorganisasjon med et bredt samfunnsengasjement. Lønnskamp og faglige rettigheter har naturlig nok stått i fokus helt fra starten av, men LO har også innsett at det er nødvendig å ha politiske allierte. Her skiller LO seg fra resten av fagbevegelsen. LO har nemlig et tett fagligpolitisk samarbeid med Arbeiderpartiet. Det har gitt positive resultater for fagorganiserte spesielt og ansatte generelt.

Det er på denne bakgrunn vi må vurdere programprosessen for de 880.000 medlemmene i LO. Dette blir et viktig dokument som vil sette preg på både arbeidslivet og det politiske Norge. Det er nok å vise til historien de siste ti årene. Bondevik-II-regjeringen sørget for at arbeidstakeres rettigheter ble svekket i arbeidsmiljøloven. En nærmest samlet fagbevegelse reagerte mot disse innstrammingene, spesielt de som gjorde det lettere å foreta midlertidige ansettelser.

Men illustrerende nok var det bare LO som hadde muskler til å sette politisk makt bak kravene i valgkampen høsten 2005. På den annen side fikk de rødgrønne en lissepasning, og den måtte naturlig nok kvitteres ut etter regjeringsskiftet. I LO-programmet gjentas det at næringer som er utsatt for internasjonal konkurranse, må sette rammene for inntektsutviklingen. Samtidig slår industriarbeidere ring om en stor offentlig sektor. På den måten utvikles det et bredt fellesskap innad i LO-familien.