I disse dager legger regjeringen på plass brikkene i neste års statsbudsjett. Som vanlig blir det dragkamp mellom statsrådene og mellom partilederne. Når krybba er tom, bites hestene. Men krybba er slett ikke tom. Det bare virker slik, siden finansminister Sigbjørn Johnsen vil holde igjen på bruken av oljepenger.

I fjor ble det pøst på med 20 milliarder kroner ekstra for å motvirke finanskrisen. Målet er å komme ned på handlingsregelen, som sier at det skal brukes fire prosent avkastning av oljefondet i et normalår. I år svir politikerne av rundt 27 milliarder ekstra, altså fem prosent avkastning av oljefondet. Nå ligger det an til at fireprosentmålet blir nådd allerede i 2012-budsjettet.

Det går bedre i norsk økonomi enn tidligere antatt. Skatteinntektene øker og sykefraværet går ned. Dermed får statsrådene noe større handlingsrom enn hva de tidligere har antatt. Men finansministeren vil holde fast på et stramt 2011-budsjett. Det er bedre å ha noe ekstra i ermet til revidert budsjett og 2012-budsjettet neste år. Det kan bli kjærkomment å ha noen godbiter å flagge foran kommunevalget neste høst.

2011-budsjettet bør inneholde ekstrasatsing på vei og bane i tråd med løftene som er gitt i Nasjonal transportplan. I tillegg må kommunene få et løft. Det er nødvendig for å øke innsatsen på eldreomsorg og skole. Men regjeringen må holde igjen på andre områder. Hovedmålet med budsjettet er å unngå at Norge får et særnorsk rentenivå skyhøyt over andre land. Også kronekursen er det viktig å ha kontroll på slik at norsk industri ikke blir rammet. Men selv i et stramt budsjett bør det være rom for å prioritere forsømte områder. Barnevern og rustiltak er to stikkord.

Samlet sett blir det helt sikkert mye kjeft å få når finansminister Sigbjørn Johnsen legger fram statsbudsjettet 5. oktober. Det vil neppe gi noe løft på meningsmålingene, som allerede gir de rødgrønne rekordlave tall. Tanken er å gjøre unna de upopulære grepene nå og spare godbitene til senere i stortingsperioden. Det er en farlig strategi, men trolig den eneste farbare.

Barnevern

Barnevernet i Vestre Toten har hatt langt større pågang enn tidligere år. Antall meldinger er økt med 40 prosent, opplyste barnevernleder Anne Ulsrud i et møte med utvalg for velferd og skole. Hun uttrykte sterk bekymring for utviklingen.

Over 200 barn med familie i Vestre Toten har kontakt med barnevernet. Det er mange, men situasjonen er ikke bedre i andre kommuner. Barna er svakeste gruppe i vårt samfunn. Og vi forventer at barnevernet får et løft gjennom neste års statsbudsjett.