Et godt tegn er det også at sykefraværet det siste året er redusert. Samtidig understreker Vigrestad at arbeidssituasjonen er svært krevende, her som ved andre sykehus.

Hele sykehussektoren er imidlertid under sterkt politisk press, der målet synes å være færre, større og faglig tyngre enheter. Helse Sør-Øst kom sist vinter med klare føringer overfor Sykehuset Innlandet, om å iverksette en ny prosess rundt funksjonsfordelingen innen spesialisthelsetjenesten. Her blir det også mer enn antydet at antall akuttsykehus bør reduseres, helst til ett for hele Innlandet. Det mener sykehusets ledelse er helt urealistisk, både på kort og mellomlang sikt.

Sykehuset Innlandet har utvilsomt en krevende struktur, med mange enheter som skal samordne sine ressurser. Det ligger en stor utfordring i å skape fagmiljøer som er robuste nok til å utdanne, rekruttere og beholde kompetente folk», fastslår administrerende direktør Morten Lang-Ree, som i et høringsnotat til politiske og andre miljøer i regionen klart signaliserer at antall akuttsykehus bør reduseres. Samtidig må det «sikres en balansert løsning mellom Hedmark og Oppland, slik at en likeverdig helsetjeneste uavhengig av bosted blir ivaretatt».

Med andre ord: Premissene er nå lagt for at fylkene skal få hvert sitt robuste akuttsykehus, noe også Hans Seierstad, som er styremedlem i Sykehuset Innlandet, antydet i et intervju med vår avis. Det er ingen ny tanke. I alle fall ikke i Elverum og Lillehammer, der faglige og politiske miljøer lenge har ivret for å skape hvert sitt «hovedsykehus».

Sykehuset på Gjøvik står godt rustet til å møte framtidige utfordringer. Det er oppløftende. Vi vil sterkt advare mot en prosess som bryter med tenkingen om at Oppland skal ha to likeverdige sykehus. Og det vil være helt uakseptabelt om sykehustilbudet i fylkets mest folkerike region bygges ned. Det må heller styrkes.