Det er snart to år siden sist det var forhandlinger om mellom israelere og palestinere. Sentrale temaer denne gangen vil være grensen for en ny palestinsk stat, Jerusalems rolle og sikkerhetsgarantier for Israel.

Begge parter i Midtøsten skal ha gått med på å sette ett år som tidsfrist for nye forhandlinger der målet er at Palestina skal bli en egen stat basert på grensene som gjaldt før Israel okkuperte Vestbredden i 1967. USAs president Barack Obama har gått i spissen med å legge press på partene i Midtøsten om å sette seg ved forhandlingsbordet. Han har ryggdekning i den såkalte Midtøsten-kvartetten, som består av FN, USA, EU og Russland.

Palestinerne trakk seg fra forrige forhandlingsrunde da Israel innledet en storoffensiv mot Gazastripen i desember 2008. Nærmere 1400 palestinere ble drept i disse kampene, halvparten av dem sivile. President Abbas har også nektet å forhandle videre før Israel stanser byggeaktiviteten i bosettingene. Israel har ikke vært villig til å gå med på en byggestopp, selv om bosettingene klart er i strid med folkeretten.

På den annen side er israelske myndigheter og store deler av verdenssamfunnet skeptisk, siden palestinerne er så splittet. Militante Hamas vant valget i 2006 og har siden styrt Gazastripen, mens Abbas har opprettet en overgangsregjering på Vestbredden. Forsøk på palestinsk forsoning har vært mislykket.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er forsiktig optimist. Det er følsomt og krevende, men jeg er optimist, sa han etter å ha snakket med begge parter. Barack Obama har lagt mye prestisje i denne saken, noe som igjen kan skape et nødvendig ytre påtrykk. Det er dermed et ørlite håp om at nye fredsforhandlinger kan føre til fred, men det er langt fram.