Generelt er norske politikere flinke til å unngå å havne i situasjoner der det er grunn til å stille spørsmål om deres etiske standard og integritet. Men også politikere er privatpersoner. Og maktpersoner kan også utøve makt selv om de opptrer i private sammenhenger. Derfor er det viktig for allmennheten å vite om dette.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier at han ikke ser problemer med sin private omgang med kronprinsparet i ti år. Men det er det mange andre som gjør. Som utenriksminister har Støre en formell rolle overfor kongehuset. Den kan bli uthulet hvis han og landets framtidige konge utveksler private oppfatninger om spørsmål de også skal drøfte i sine formelle roller. Hvis spekulasjonene om Støre som en mulig etterfølger til Jens Stoltenberg skulle slå til, vil det bli svært krevende for ham å fortsette å forsvare slik privat kontakt.

Politikere som inviteres til og deltar på arrangementer, middager eller reiser, er som regel svært oppmerksomme på grensesettingen. Men er det eksempelvis noen som stiller spørsmål ved at folk som Jonas Gahr Støre, Børge Brende og Thorvald Stoltenberg har gått til topps i en organisasjon som Røde Kors? Mange slike eksempler finnes. Ingen påstår at det foregår noe muffens. Det betenkelige er at det skjer uten noen som helst samfunnsdebatt.

I mediebransjen har vi en egen Vær Varsom-plakat. Den gjelder for alle medier uavhengig av størrelse og eierskap. Plakaten inneholder enkle og generelle etiske retningslinjer for hvordan redaksjonelle medarbeidere bør opptre også i private sammenhenger.

I politikken diskuteres det å innføre lobbyregister og lovbestemmelser for å skjerpe den etiske standarden. Men etikk er vanskelig å lovregulere. Da ville det vært bedre med en egen Vær Varsom-plakat for politikere og et organ på linje med Pressens faglige utvalg som kan avgjøre om de etiske normene er overholdt eller brutt.