Det er ikke riktig at den reviderte av- talen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er mer av det som ikke virker. Det er snarere tvert om. Den nye avtalen vektlegger sterkere enn den gamle de elementene i IA-arbeidet som man vet virker. Man vet at mer bruk av graderte sykmeldinger virker, og at sterkere satsing på å forebygge sykdom gir resultater. Man vet at både det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet har betydning. LO-leder Roar Flåthen har derfor helt rett når han sier at den største utfordringen nå er at avtalen følges opp.

Det finnes mange gode eksempler på at virksomheter som aktivt har tatt i bruk de virkemidlene som de gamle IA-avtalene beskriver, har oppnådd gode resultater. Men det er også mange eksempler på virksomheter som bare er IA-bedrifter på papiret, som ikke har gjort noe for å oppfylle forpliktelsene.

Graderte sykmeldinger er et slikt eksempel. Tiltaket er ikke nytt. Men da det ble innført, virket det. Færre forsvant helt ut av arbeidslivet. Det er jo langtidsfraværet som er problemet, ikke de korte «tredagersene». Det finnes to hovedkategorier langtidssyke, de med lettere psykiske diagnoser og de med muskel- og skjelettplager. Det er ikke uten videre gitt at en med dårlig rygg ikke har arbeidsevne, eller at en som sliter med psykiske plager har det best ved å være helt borte fra arbeidsplassen.

Noen rammer har ligget fast: Det skal fremdeles være full lønn under sykdom, og arbeidsgivernes økonomiske forpliktelser skal ikke økes. Ekspertutvalget foreslo at perioden som arbeidsgiverne betaler sykelønna skulle kortes ned mot at virksomhetene fikk delansvar for langtidsfraværet. Det vil være et økonomisk incitament til virksomhetene om å bidra til å få sykmeldte tilbake i jobb. Partene er derfor enige i prinsippet, men usikre på hvordan de økonomiske virkningene blir.

Når det er tilfellet, er det fornuftig å kvalitetssikre regnestykkene før det gjøres endringer i loven. Men det er neppe noen tvil om at kombinasjonen av økonomisk pisk og gulrot må til for at både ledelse og ansatte virkelig skal legge seg i selen for å nå målet å få sykefraværet ned.

Alternativt

Alle ser ikke likhet mellom det gode liv på Toten og det å bo i sentrumsleilighet eller hus på bolighelt, konstaterer Helga Feste Hunter (V), som leder et arbeid for alternative boformer. Målet er å styrke grendemiljøer og bostrukturer på bygda.

Østre Toten har mange flotte gårdstun, og bygder som kan gjøres attraktive for innflyttere. Her er det behov for kreativitet og politisk vilje til å ta nye grep.