Mandag ble det satt ny prisrekord på strøm her i landet. På spotmarkedet kostet en kilowattime (kWh) over 11 kroner, før nettleie og avgifter, i Midt-Norge og Nord-Norge. Årsaken er sprengkulde, manglende overføringskapasitet og mindre kraft på markedet enn ellers. Svenske kjernekraftverk er stanset på grunn av vedlikehold, og kabelen mellom Norge og Nederland er under reparasjon.

De ekstreme prisene på spotmarkedet rammer ikke vanlige forbrukere i første omgang. Det er industrien som kjøper strøm fra time til time i spotmarkedet, og som kan regulere strømforbruket sitt ved å redusere produksjonen. Det gjør flere bedrifter i disse dager. Men også vanlige familier kommer til å merke prishopp på strømregningene utover vinteren og våren, særlig sammenliknet med fjorårets regninger.

Variasjonene i strømprisen mellom forskjellige deler av landet får dem som rammes hardest til å reagere. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag mener at Midt-Norge får lide for manglende handlekraft hos myndighetene. Det har han til dels rett i. For å få nok kraft til Midt-Norge mener Statnett det er nødvendig med en ny høyspentlinje gjennom Sogn og Fjordane. Den vil ikke lokalbefolkningen ha noe av, og saken ligger hos de myndighetene som i siste instans skal treffe en avgjørelse.

To såkalt mobile gasskraftverk utenfor innlandføringsanlegget til Ormen Lange-­gassen i Aukra står også uvirksomme. De forurenser mer enn vanlige gasskraftverk, og kan bare startes hvis det blir krise. Høy pris er ikke definert som krise. At den kraften som blir importert til landet, stort sett kommer fra enda mer forurensende kullkraftverk, teller ikke i debatten.

Det er olje- og energiministeren som i siste instans må si ja eller nei til nye kraftlinjer. Han har allerede varslet at det kan bli nødvendig å treffe upopulære avgjørelser. Kulda og prisene hjelper ham dersom han med det mener å si ja til nye kraftlinjer også der folk ikke vil ha dem. For i valget mellom to onder er nok mangel på lys og varme verre enn skjemmende master i distriktene. Selv for en statsråd fra Senterpartiet.

1888 til Valdres

Opplysningstjenesten 1888 er interessert i å etablere seg på Fagernes, i lokalene der 1881 nå avvikler virksomheten. Dermed kan et 50-talls dyktige ansatte sikres videre arbeid. Det har skapt ny optimisme i fjellbygda, naturlig nok.

Det er forstemmende at 1881 søker å hindre at en konkurrent får etablere seg, ved ikke å leie ut sine lokaler. 1881 som nå svikter Valdres, bør kunne vise en smule romslighet overfor dem som satser.