Køen av ubehandlede saker og saker til behandling vokser igjen hos Utlendingsdirektoratet (UDI). Direktoratet har 38.000 saker liggende, på tross av at tallet på asylsøkere gikk kraftig ned de siste månedene i fjor. 7000 saker har ligget i over ett år. I tillegg kommer alle klagesakene som havner i Utlendingsnemnda (UNE).Til sammen ligger det 50.000 saker og venter på avgjørelse.

Det har i årevis vært en målsetting at søknader om opphold i landet skal behandles raskt. Ingen er tjent med å vente i årevis verken på å få innvilget opphold eller å få avslag. Det verserer mange historier om familier med barn som har slått rot i landet, og som i enden av en omfattende saksbehandling har fått beskjed om å forlate landet. De har nesten uten unntak brukt alle de virkemidler som rettsstaten rår over for å få bli, og det er her justisminister Knut Storberget nå vil bli «hardere i klypa».

En av årsakene til at køene blir lange, er mulighetene til å få prøvd sin sak på nytt. Avgjørelsen kan først ankes inn for UDI, og etter et eventuelt nytt avslag, for UNE, som i prinsippet skal ta den endelige avgjørelsen. Dersom man kan framskaffe nye momenter, kan saken også der behandles på nytt. Deretter kan man gå rettens vei, ved å gå til sak mot staten med påstand for eksempel om feil saksbehandling eller feil i lovanvendelsen. Da kan saken gå gjennom alle rettsinstanser og det tar år. I mellomtiden kan familien ha slått rot, og utvisningsvedtaket oppfattes som høyst urimelig i lokalmiljøet.

Ifølge justisministeren blir nesten alle negative utlendingssaker begjært omgjort. Reglene for anke og retten til ny behandling er strengere i straffesaker og i saker om barnefordeling enn i utlendingssakene, sier han til Aftenposten. Derfor vil han nå stramme inn og innføre en ny førstelinje, slik at det meste kan håndteres av UDI.

Metoder for å kutte køen må ønskes velkommen. Men uten å svekke søkernes rettssikkerhet. De 50.000 sakene dreier seg om like mange enkeltmennesker som har rett til rettferdig saksbehandling. Ønsket om effektivitet må ikke gå ut over den rettssikkerheten som siviliserte samfunn er bygd på.