Oslo trenger motmakt, skriver kommu- nal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i en kronikk her i avisen mandag. Det er vi helt enig i. Tirsdag samlet hun en rekke aktører innen politikk og næring i Gjøvik, for å lytte til innspill fra Innlandet, om hvordan regionen kan få en sterkere posisjon i rikssammenheng. Det fortjener hun honnør for.

Diskusjonen Senterpartiets legger opp til er svært viktig for den politiske og regionale utvikling her i landet. Men vårt fremste distriktsparti har svært magre resultater å legge på bordet som synliggjør konkret vilje til å flytte makt og funksjoner ut av Oslo. Mens regjeringen Bondevik lokaliserte en rekke statsetater fra hovedstaden til Distrikts-Norge, har staten, under dagens rødgrønne mannskap, stort sett vokst i Oslo.

Ambisjonen om å flytte makt ut av Oslo var også viktigste drivkraft bak forvaltningsreformen som Senterpartiets tidligere leder, Åslaug Haga, i sin start som statsråd, lanserte. Målet var å skape nye politiske regioner, robuste nok til å overta flere statlige oppgaver, vitalisere folkestyret og gi distriktene ny utviklingskraft. Reformprosessen endte med at det meste blir som før. Det var også en Senterparti-statsråd som stoppet en konkret søknad fra Oppland og Hedmark om å danne en regional enhet.

Senterpartiets fungerer også som viktigste bremsekloss mot en kommunereform. Større robuste kommuner er en forutsetning for flytte viktige oppgaver og beslutninger fra stat til lokalt nivå, ikke minst for å vitalisere folkestyret. På dette området vil det trolig ikke skje noe som helst under dagens regjering.

Demokratiet blir styrket om makt blir møtt med motmakt, og ved at vi griper fatt i kreftene bak sentraliseringen, skriver Navarsete. Også det har hun helt rett i. Men de sterkeste sentraliseringskreftene ligger i staten. Det blir ingen ny regional utvikling uten at regjeringen tar strukturelle grep. Og skaper en lokal- og regional forvaltning som gjør det mulig å flytte makt og oppgaver til mindre byer og distrikter. Det er på dette området Senterpartiet må vise vilje til nytenking.