Planene om asylmottak på Wolla gård i Søndre Land er blitt møtt med skepsis og motstand. Både fastboende og hytteeiere har ment at et grendesamfunn som Trevatn, ikke er robust nok til å ta imot hundre nye borgere på kort tid. Derfor er det gledelig at stemningen nå synes å være i ferd med å snu, at stadig flere ser på innvandringen til bygda med et positivt blikk, som en berikelse.

Flere norske bygdesamfunn har svært positive erfaringer med asylmottak. Mange asylsøkere som har fått opphold i landet, er blitt boende i bygda, som aktive og initiativrike samfunnsborgere. Men dette forutsetter tett samarbeid mellom asylmottaket og bygdesamfunnet.

Asylmottaket på Wolla ønsker å bli en god nabo for folk i bygda, fastslår nytilsatt leder Anita Steingrimsen overfor Oppland Arbeiderblad. Hun håper bygdefolket både vil bruke nærområdet og stikke innom for å bli kjent med dem som kommer. Hun roser Søndre Land kommune for vilje til å finne gode løsninger, og er klar på at vellykket integrering forutsetter at beboerne er til stede der folk i bygda er.

Trevatn Vel, har i samarbeid med idrettslaget og musikkforeningen, nå tatt en aktiv rolle for å inkludere de nye innbyggerne i det lokale fellesskap. Foreningene ønsker asylsøkerne hjertelig velkomne til aktiviteter og arrangement, og fastslår at ingen skal «bli møtt med en kald skulder». Det er oppløftende. Samarbeidet som nå er innledet mellom asylmottaket og bygdas lag og foreningsliv, omfatter regelmessig informasjon, kontaktmøter og andre tiltak. «Holdningen til mottaket er i ferd med å snu», konstaterer Kai W. Evensen i dagens avis. Mange signaliserer at de vil bidra til at samarbeidet blir så godt som mulig. Enkelte uttrykker ønske om å bli «reservebestemor» om det kommer barn til Wolla.

Viktige forutsetninger for at asylmottaket på Wolla skal bli et bra integreringsprosjekt, er dermed lagt. Mennesker som flykter fra krigsherjede områder, søker et nytt liv i trygghet. Det kan de få om bygda utviser romslighet og varme. Et godt samspill vil kunne gi lokalsamfunnet både nye impulser, vekst og utviklingsmuligheter.

Sentrum og CC

Byen vår Gjøvik» er nå akseptert hos de ulike eierne av prosjektet, og blir snart etablert som eget selskap. Dermed får Gjøvik en svært viktig aktør for utvikling av byen, både som handelsby og ellers.

Styrken i dette prosjektet ligger i viljen til samarbeid mellom Gjøvik sentrum, CC, gårdeierforeninga og kommunen. Det er her nøkkelen ligger for å skape en vinn vinn-utvikling, til beste for byen.