65.000 eksemplarer av kriminalromanen «Sukkerdøden» har gått unna på halvannen uke.

Nå er det nye 25.000 bøker på vei. Det gir et totalt opplag på 90.000 bøker – hvilket er formidabelt – selv for en av landets mest populære kriminalforfattertravere.

– Jeg er overveldet. Jeg gjør så pass mye nytt og dristig i denne boka, at jeg var egentlig forberedt på det motsatte. Jeg så for meg at det kunne bli både lunkne anmeldere og negative leserhenvendelser. Derfor hadde jeg hyret meg et hus i Frankrike for å kunne rømme unna det verste. Men nå er jeg jo bare så glad for at det motsatte har skjedd, jubler Lindell.

– Et sug

Når hun tenker seg om, ser hun flere elementer som kan ha vært avgjørende for det gode boksalget.

– Jeg har jevnt over fått gode anmeldelser, og det betyr absolutt noe. Men jeg tror også at TV-serien om Cato Isaksen kan ha vært med på å skape et sug etter en ny fortelling.

Det Lindell har vært så kjent for – nemlig å beskrive «det lille» livet i rekkehuslandsbyen og streite norske hverdagsforhold – har hun ikke sluttet med. Men hun har i tillegg gitt sin nye krim internasjonale overbygninger.

Cato Isaksen må også finne seg i å danse litt i bakgrunnen av den noe odde politibetjenten Marian Dahle – som stadig viser oss nye og ganske spesielle sider ved seg selv.

– Det er moro å følge henne – og moro at leserne liker henne så godt, sier Lindell. Som faktisk er litt usikker på om hun i det hele tatt har toppet den skjønnlitterære listen i Norge før.

– Jeg har vært borti andreplassen flere ganger, det vet jeg helt sikkert. Men jeg tror dette er første gangen jeg inntar førsteplassen, jeg har i alle fall aldri inntatt den så fullstendig før, slår hun fast.

Ny idé på gang

Selv om åpningssekvensen i boka nærmest falt i fanget på henne ved et besøk på det eksklusive kakebakeriet Pascal, ble boka en utfordring å skrive, innrømmer Lindell.

– Jeg tar jo faktisk livet av Kripos-sjefen her. Så jeg måtte reise opp til Bryn hvor de har kontor for å finne ut hvordan ting artet seg der. I resepsjonen ble jeg spurt om det var noe de kunne hjelpe meg med. Jeg svarte litt tørt at jeg bare skulle ta livet av sjefen selv. He he. Det satte nok en støkk i dem, men jeg fikk jo raskt utdypet ærendet mitt, sier Lindell. Som måtte få hjelp fra innsiderhold med detaljene når hun beskriver både PST og Kripos sine arbeidsmetoder.

– Men jeg er fortsatt opptatt av de små menneskene – og det skal jeg ikke slutte med, lover Lindell. Som med et sukk medgir at hun «dessverre» allerede har kommet på sporet av en ny kriminalgåte.

– Jeg skulle nok ha ønsket meg en liten pause nå. Men da ideen kom, var den rett og slett for god til å la ligge. Så da er det bare å gyve løs igjen, sier forfatteren. (ANB-NTB)