Oscar for Beste film, Beste mannlige hovedrolle og Beste regissør gikk til den strålende, sjarmerende og humoristiske stumfilmen The Artist. Ja, den fikk sågar to Oscar til, og nå vises filmen i Gjøvik kino.

Teamet bak The Artist leker med filmhistorien og tar oss tilbake til slutten av 1920-tallet da lydfilmen gjorde sitt inntog i Hollywood. Dette er en ekte stumfilm, med orkestermusikk som lyd, tekstplakater som dialog og skuespillere som overdriver mimikken så vi skal skjønne hva som skjer. Det er en hyllest til filmens begynnelse, den gangen da stumfilm-skuespillerne var like store stjerner som senere skuespillere ble det.

George Valentin fyller de store salene med sitt vinnende smil og eventyrlige liv, men vil ikke innse at lydfilmen kommer til å overta, at publikum vil ha det moderne. Han blir oversett og glemt, mens en ung kvinne han hjalp inn i filmindustrien blir diva i filmens andre barndom, der dialog og lyd erstatter orkestermusikkens rolle som dramaturg. Forfallet begynner, han blir kastet ut av kona og tyr til flaska, det er så melodramatisk som det kan få blitt. Men, den unge og begavede skuespillerinnen klarer ikke glemme ham

The Artist briljerer med sin hyllest til den gamle filmindustrien og måten man lagde film på i filmhistoriens begynnelse. Kanskje kan Oscar-suksessen tilskrives vårt behov for å slippe å bli bombardert av lydinntrykk, ekstraordinære spesialeffekter og selvhøytidelige skuespillere?

De to super-sjarmerende hovedrolleinnehaverne, franske Jean Dujardin og Bérénice Bejo bærer hele filmen, deres kroppsspråk og mimikk er utstudert tydelig og man kan lese alle følelser i ansiktene deres. Det er elegant gjort, filmen klarer å gjenskape den spesielle innlevelsen publikum må sitte med for å følge med på handlingen. The Artist er en totalt annerledes filmopplevelse, med en veldressert filmhund som prikken over ien. En film til å bli glad av.