Salt er tullball fra ende til annen. Det kryr av logiske brister, og historien har hull som har plass til en lastebil elller sju. Skuespillerprestasjonene er knapt på det jevne, og plottet er verken sannsynlig eller troverdig. En liten smule forutsigbart blir det også. Likevel er Salt underholdende. På et popcorngnafsende lettbeint vis.

Angelina Jolie spiller Evelyn Salt, en CIA-agent som under et avhør av en avhopper anklages for å være en russisk muldvarp med planer om å drepe den russiske presidenten. Salt stikker av med CIA og Secret Service i hælene. Bakteppet er spekulasjoner om et hemmelig program med indoktrinerte muldvarper, skapt under den kalde krigen.

Phillip Noyce har regissert spionthrillere før. Tidlig på 90-tallet sto han bak to filmatiseringer av Tom Clancy-romaner med Harrison Ford i hovedrolllen. Han ble for alvor kjent med Dead Calm fra 1989, som også ble et gjennombrudd for Nicole Kidman.

Her kliner Noyce til med reinspikka action, og bryr seg i liten grad om naturlover og sammenhenger. Klarer man å legge hodet til side og la seg underholde, så fungerer filmen rimelig bra. Løse tråder, usannsynligheter og haltende dialog bearbeides med eksplosjoner og halsbrekkende stunts. Det er moro så lenge man ikke tenker seg om i overdreven grad.

Noyce har lånt tematikk fra flere filmer om den kalde krigen. The Manchurian Candidate (1962) og Telefon (1977) er filmer som med hell har skildret konspirasjoner og muldvarper. Salt er ikke i samme divisjon som førstnevnte, og prøver heller ikke å nå et slikt nivå. James Bond er en mer naturlig målestokk, og Salt kommer ikke dårlig ut av en sammenlikning med de seneste Bond-filmene.

Filmkunst er det ikke, men er man ute etter kjapp underholdning kan man gjøre dårligere valg enn å se Salt. Det holder til en firer.