Se her, ja. En sjelden overraskelse i sensommerregnet. Markedskampanjen selger en film, men så får vi en ganske annen.

Dette er ikke en skrekkfilm om naive forskere som leker gud og skaper et monster. De eneste monstrene her er mennesker. «Splice» tar for seg noe mye mer interessant, og betydelig dypere. Om hvordan vi mennesker slett ikke er rede for å ansvaret som kommer med å skape liv, og er begrenset av vår egen biologi. Et tragisk familiedrama av typen som David Cronenberg kunne ha vært trolig til å lage i yngre dager. «Splice» er regissert av hans kanadiske landsmann Vincenzo Natali («Cube», «Cypher»), og produsert av vår venn Guillermo del Toro («Pans labyrint», «Hellboy»). Bra folk, det også.

Clive Nicoli (Adrien Brody) og Elsa Kast (Sarah Polley) er partnere både privat og i forskningslaboratoriet. De er hete navn innen bioteknologi, som har skapt en helt ny organisme ved å spleise DNA fra en rekke ulike dyr. Formålet er å komme opp med et masseprodusert protein, men Elsa har større ambisjoner. Neste steg er å innføre menneskelig DNA inn i denne cocktailen, noe som er strengt ulovlig, men for fristende til å la være. Resultatet blir Dren: et pikebarn med trekkene flere forskjellige livsformer som vokser opp til å bli en tenåring i løpet av noen uker. Hun er ikke utrustet til å snakke, men lærer seg raskt å kommunisere, og viser seg å være like intelligent som uberegnelig. Dren er menneskelig nok til å vekke morsinstinktene til Elsa, som selv har dype psykologiske arr etter en traumatisk oppvekst, og slett ikke er rede for denne typen ansvar. Clive og Elsa er ikke dårlige forskere, bare dårlige foreldre? og opphavet deres blir deretter.

Herfra tar historien noen veldig urovekkende vendinger som sirkler rundt arv, miljø og biologiske behov. Noe særlig mer bør nok neppe avsløres, tenker jeg. For dem som måtte være i tvil om historien er inspirert av Mary Shelley, er begge hovedpersonene døpt etter skuespillerne i Universal-klassikeren «The Bride of Frankenstein» (1935). Dren er en tragisk, gåtefull Frankenstein-skikkelse for det meste spilt av den androgyne, franske skjønnheten Delphine Chaneac. Sømløst bearbeidet på data, sånn at hun er utstyrt med hale, vinger, kenguruaktige bein og øyne som er plassert langt fra hverandre. Effekten er tidvis uhyggelig, tidvis sensuell og fungerer helt i tråd med intensjonene.

Ikke alle elementene i historien fungerer like bra, og «Splice» runder av med en lureslutt som i motsetning til resten av filmen føles i overkant lettvint og forutsigbar. Allikevel, «Splice? har mer enn nok interessante ideer til å bære seg. Den er ambisiøs, engasjerende, ukonvensjonell og ikke så rent lite forskrudd. Muligens i snodigste og ubehageligste laget til å ha bred publikumsappell, men vel verdt tiden for de av oss med sans for smart sci-fi.