Jeg må innrømme at jeg var utrolig skeptisk til en remake av The karate kid. 80-tallets absolutte heltefilm for gutter i tenårene, som jeg da var en av, kan da ikke gjøres en gang til. Filmen førte til at gutter over hele verden sto på toppen av hoggestabber på et bein og sparket imaginære bøller midt i ansiktet.

At vår egen Harald Zwart skulle regissere økte skepsisen betraktelig, en mann som egentlig bare har laget en god film; One night at McCools.

Men 2010-versjonen av The karate kid er faktisk en meget godt laget film med en god klassisk heltehistorie. Jeg lot meg underholde, og jeg er nok neppe i riktig målgruppe lenger. Filmstjernesønnen Jaden Smith er sjarmerende i rollen som den unge gutten Dre Parker, som må flytte til en ny tilværelse i Beijing sammen med moren sin. Han finner tonen med ei jente, som selvfølgelig blir uønsket passet på av noen bøller som kan kampsport. Slikt må det bli konflikter av, og dermed må jo Dre lære seg Kung Fu også.

Jackie Chan er aller mest kjent som en morsom stuntfighter som gjør sine egne stunts. Vi har sett ham i nøyaktig samme rolle i en haug av filmer, og vi vet at han behersker actionhumoren. De siste årene har han derimot tatt på seg mer alvorlige roller og som den uanselige vaktmesteren som blir læremesteren til Dre er han perfekt.

Det er behagelig å se den gamle slåsskjempen endelig spille en karakter som tydelig har et levd liv bak seg. Allerede fra det første møte med ham kan vi ane en dybde vi ikke er vant med fra den kanten. Jeg seg fram til å se en av mine store filmhelter i flere slike roller.

Zwart har fått det til med denne filmen. Jeg liker spesielt hvordan han bruker Kina som bakteppe for historien. Ofte kan et eksotisk lands kultur bli for dominerende i en slik type film, men Zwart har klart å balansere det slik at det ikke blir for påtrengende.

Noen kjente elementer fra originalen fra 1984 er også med. Her er imidlertid gjerdemalingen byttet ut med opphenging av jakke på en knagg. Spisepinnetrikset med flygende fluer er med, men gjort til en morsomhet som de med referansene i orden kan le litt av. Filmen er en remake med samme grunnhistorie, men så mye er annerledes at det ikke gjør noe som helst at de har laget filmen en gang til.

Nå er det bare å glede seg til oppfølgeren utrolig nok.