Bange anelser, ahoy! På tide med nok en romantisk komedie, en sjanger der oddsen for å finne en vinner er omtrent jevngode med å få full pott i Lotto.

Dette er heldigvis en sjelden godbit, som er langt mer sympatisk enn man kunne ha fryktet. Kirk (Jay Baruchel) er en helt alminnelig slubbert som sliter med å vekke den store lidenskapen hos det motsatte kjønn. Etter to år alene håper han fortsatt på å få tilbake gamlekjæresten Marnie (Lindsay Sloane), et forfengelig rivjern som nærmest har flyttet inn hos Kirks foreldre sammen med sin nye kjæreste. Med en sånn familie er det kanskje ikke så rart at Kirk har lav selvtillit og enda lavere ambisjonsnivå. Kirk jobber som sikkerhetskontrollør på Pittsburgh flyplass, der han for det meste driver dank sammen med kompisene Stainer (T.J. Miller), Devon (Nate Torrence) og Jack (Mike Vogel).

Så møter han Molly (Alice Eve): en blond drømmedame som glemmer igjen mobiltelefonen sin i sikkerhetskontrollen. Hun er så til de grader utenfor Kirks rekkevidde at han bare behandler henne som en venn, men snart er de kjærester. Kirk er lite overrasket som alle andre. Verken familie eller venner skjønner hvordan en taper som Kirk kan være sammen med en skjønnhet som Molly. Ifølge sjekkeskalaen som Blake Edwards kom opp med i Drømmekvinnen 10 (1979) er Molly en sterk Bo Derek-tier, mens Kirk knapt når opp til en svak Dudley Moore-femmer. Usikkerheten tar overhånd, og romantiske komplikasjoner oppstår. Alt ender i en «siste liten»-jakt på en flyplass, men ikke riktig sånn som vi har sett i hundrevis av andre romantiske komedier. De forventede flosklene om «skjønnheten er på innsiden» uteblir, og forholdet deres utvikler seg på en forholdsvis plausibel måte.

Hovedpersonene har sterkere personligheter enn vi er vant til i denne typen filmer, så det hjelper at både Alice Eve og Jay Baruchel på hvert sitt vis er så sjarmerende skuespillere.