Hei, alle barn: Laban er tilbake! Nei, ikke seigmannen men verdens snilleste, svenske spøkelse. Det mørkredde, lille gjenferdet hjemsøker norske kinoer for tredje gang, i et kort kortfilmprogram for de aller, aller minste.

Undertegnede er seriøs fristet til å bare resirkulere teksten fra anmeldelsene av de to første Laban-filmene, for Bulder og brak er så til de grader mer av det samme. Seks søte tegnefilmsnutter på sammenlagt tre kvarter, med Laila Goody som stemmelegger. Basert på barnebøkene av Inger og Lasse Sandberg, og skapt av det samme filmteamet. En av regissørene er forresten 78-åringen Per Åhlin, en svensk animasjonsveteran godt kjent for Dunderklumpen!, Carl Bertils Julaften og Reisen til Melonia.

Alt er på det jevne i slottet Godmorgensol. Etter at mamma spøkelse ødelegger kaken hun skulle servere i middagsselskap til kongen og dronningen, trår Laban og Labolina til for å lage sine egne desserter. Mens Laban følger oppskriften nøye, improviserer lillesøster Labolina sin egen, eksplosive kakeoppskrift. Hun prøver deretter å finne en fin pakkesang til foreldrene sine, mens Laban finner en merkelig plante som roper etter mat. Han overnatter hos lilleprins Bus, men blir mørkredd og blir skikkelig oppgitt over lillesøsterens ulyder. Til slutt forsøker hele spøkelsesfamilien å skremme kongen, men han er bare opptatt av larver.

Disse filmsnuttene er akkurat tilstrekkelig småmorsomme, koselig og lettfattelige, med en kort spilletid som forsikrer at Laban bulder og brak aldri rekker å bli langtekkelig. Veldig trygt, en smule gammelmodig og bittelittegrann skummelt for småtassene. Igjen.