Ordtaket er feil: All publisitet er slett ikke god publisitet. De fleste burde ha fått med seg at den 76-årige mesterregissøren Roman Polanski er klar med en ny film, som vant Sølvbjørnen for beste regi i Berlin, og gode greier. Selve Skyggen har imidlertid kommet helt i skyggen av regissørens velpubliserte rettsstyr, et betent tema jeg synes skal holde oss for gode til å kommentere her.

Etter å ha utforsket sin traumatiske oppvekst i Oscar-vinneren The Pianist og Oliver Twist, er Polanski på hjemmebane med en paranoid thriller i beste syttitallsstil. Og ingen gjør paranoia bedre enn Polanski! Ewan McGregor er en navnløs forfatter som tilbys en enorm sum penger for å skrive om selvbiografien til den tidligere britiske statsministeren Adam Lang (Pierce Brosnan som en lett forkledd Tony Blair). Forlaget har betalt Lang et forskudd på ti millioner dollar for boken, og utgivelsen er bare en måned unna. Den forrige skribenten var Langs stabssjef, som tilsynelatende falt over bord en ferge til fastlandet, enten ved en ulykke eller et selvmord.

Forfatteren er en såkalt «ghost writer», eller skyggeskriver på norsk, som anonymt skal skrive om biografien for å gjøre den mer kommersiell gangbar. Vår mann ankommer Langs postmodernistiske sommerhus i Marthas Vineyard, Massachusetts midt på gråeste vinteren, og her er stemningen heller dårlig.

Den tidligere statsministeren viser seg å være en forfengelig, grunn mann som er midt oppe i en veldig presset situasjon. En gang en politisk gullgutt, nå et allment foraktet symbol på alt som gikk galt i «krigen mot terror» – som står i fare for å bli tiltalt for krigsforbrytelser etter en torturskandale. Rasende demonstranter sirkler eiendommen, og regnet høljer ned.

Polanski har snekret sammen en snedig, skikkelig spennende thriller som holder på mysteriene sine helt til slutten. Mesterlig regissert og uhyre stilsikkert filmet, med et bredt utvalg av dyktige skuespillere. Olivia Williams har en sentral rolle som eks-statsministerens bitre kone Ruth, Sex og Singelliv-heksa Kim Cattrall er Langs privatsekretær og elskerinne, mens den 94-årige legenden Eli Wallach dukker opp som en gammel nabo.

Historien er forhåpentligvis ren fiksjon, men bygger på flere oppsiktsvekkende teorier rundt brennhett politisk stoff. Selv er neppe Polanski like opptatt av politikk som han er av å bygge opp paranoid spenning. Skyggen er hans sterkeste film siden syttitallet, ikke minst fordi han endelig er tilbake i en sjanger han mestrer bedre noen annen. Forhåpentligvis ikke for siste gang.