Disneys første afrikansk-amerikanske heltinne, den ambisiøse kelneren Tiana, drømmer om sin egen restaurant i 1920-tallets New Orleans. Tiana er langt fra tidligere tiders animerte pyntedukker med romantiske prinsedrømmer. Hun vil opp og fram med hardt arbeid, men i et svakt øyeblikk kysser hun en frosk og blir selv forvandlet til en frosk. Disneys variasjon over brødrene Grimms froskeprinseventyr foregår i 1920-tallets New Orleans, og er en god gryte gumbo med voodoo, jazz, romantikk og spenning.

I en tid da digital animasjon og 3D-briller er det hotteste på markedet, har Disney gått motsatt vei. Tilbake til røttene, eller tegnebordet. Prinsessen og frosken er god gammeldags håndtegnet animasjon, og henter sine forbilder fra Disney-klassikere som Lady og Landstrykeren (1955) og Bambi (1942). Riktig vellykket er det, flotte bakgrunner og spretne streker er godt for øynene. Men det er ikke bare dette som gjør Prinsessen og frosken til en god film. Filmen er god fordi den har karakterer med dybde, en fengende historie og musikalske glansnumre som svinger.

Filmen befolkes av gode figurer. Både Tiana og den pengelense prins Naveen av Maldonia skildres med varme og humor. Et godt galleri av bifigurer, med en trompetspillende alligator i spissen, bidrar til moroa. Tianas ambisjoner og Naveens overflatiske livsnyteri spilles ut mot den grådige vodooskurken Doktor Facilier, og her er nok begrunnelsen for 7-års aldersgrense. Det kan bli i skumleste laget for de minste når Faciliers svartekunster slippes løs.

Komponisten Randy Newman har gitt ut en rekke kritikerroste plater med tekster det lukter svidd av. De seneste tiårene har han gjort seg mest bemerket som filmkomponist (Cars og Monsters, Inc er blant de mest kjente). Her er han til stede så godt som hele tiden. Filmens stadige sangnumre er feiende flotte, med trompetalligatoren og gospelflamingoer blant høydepunktene. Prinsessen og frosken er en musikal, og musikken står som en påle.

Prinsessen og frosken er full av kulturelle og språklige referanser til New Orleans, og noe av moroa forsvinner i norsk språkdrakt. Voksne vil nok ha best utbytte av originalversjonen. Uansett, Prinsessen og frosken er en musikalsk fest, og Disneys beste på lang, lang tid. Det trenger man ikke engang 3D-briller for å se.